Europaparlamentet, –
det henviser til Kommisjonens melding om den årlige redegjørelsen vedrørende euroområdet for 2007 (KOM (2007) 0231), –
det henviser til Kommisjonens økonomiske prognoser av 7. mai 2007 for våren 2007, –
det henviser til sin beslutning av 26. april 2007 om de offentlige finansene i ØMU i 2006 (1), –
det henviser til sin beslutning av 15. februar 2007 om den økonomiske situasjonen i EU:
den foreløpige rapporten om de overordnede økonomiske retningslinjene for 2007 (2), –
det henviser til sin beslutning av 15. februar 2007 om makroøkonomiske virkninger av de stigendee energiprisene (3), –
det henviser til sin beslutning av 1. juni 2006 om utvidelse av euroområdet (4), –
det henviser til sin beslutning av 14. mars 2006 om revisjonen av Det Internasjonale Valutafonds strategi (5), –
det henviser til Den Europeisk Sentralbanks årsberetning for 2006, –
det henviser til Den Europeisk Sentralbanks beretninger om den finansielle integrasjonen i Europa fra mars 2007, –
det henviser til forretningsordenens artikkel 45, –
det henviser til betenkning fra Økonomi-og-Valutautvalget (A6-0264/2007),
A.
det henviser til at euroområdets BNP steg med 2,7 % i 2006 fra 1,4 % i 2005, noe som er det beste resultatet siden 2000, mens inflasjonen var på 2,2 %, dvs. uendret siden 2005,
B. som henviser til at budsjettunderskuddet falt til 1,6 % av BNP i 2006 fra 2,5 % av BNP i 2005,
C.
det henviser til at arbeidsløshetskvoten var falt til 7,6 % ved utgangen av 2006, dvs. det laveste nivået i 15 årer,
D.
det henviser til at medlemskap av euroområdet øker graden av innbyrdes økonomisk avhengighet mellom medlemsstatene og tilskynder til en tettere samordning av den økonomiske politikken med henblikk på å korrigere strukturelle svakheter, å imøtegå framtidige utfordringer og å tilpasse euroområdet økonomi, som blir stadig mer globalisert,
E.
det henviser til at euroområdet er et sentralt stabilt element i den globale økonomien,
Den makroøkonomiske utviklingen
1. gleder seg over den gunstige økonomiske utviklingen i 2006, hva angår vekst og sysselsetting, som har skapt 2 mill.er nye arbeidsplasser og medført lavere budsjettunderskudd;
peker på at det høye arbeidsløshetsnivået og den lave næringsfrekvensen gjør det umulig for Europa å reagere effektivt på nåværende og kommendee utfordringer i en global økonomi;
2. merker at det økonomiske gjenoppsvinget til dels skyldes strukturforbedringer, og gleder seg over at stigningen i arbeidskraftens produktivitet forløper rask;
mener imidlertid at det er for tidlig å dra endelige konklusjoner om om oppsvinget i høyere grad er konjunktur- enn strukturbetinget;
oppfordrer til forsiktighet i så henseende;
3. gleder seg over at medlemmene av euroområdet har gjort en samordnet innsats for å korrigere for store budsjettunderskudd i overensstemmelse med den reformert stabiliteten- og vekstpakt;
framhever at Kommisjonen mener at kvaliteten av tilpassingen generell er økt i euroområdet, med mindre avhengighet av engangsforanstaltninger og synkende offentlige utgifter;
understreker særlig at kombinasjonen av konsolideringstiltak, særlig i land med for store underskudd, og forbedret økonomisk utvikling har redusert budsjettunderskuddet i euroområdet til 1,6 % av BNP i 2006 i forhold til 2,5 % av BNP i 2005;
4. fastholder at en forsvarlig finanspolitikk er en forutsetning for varig vekst og jobbskapelse, ettersom lave budsjettunderskudd og offentlig gjeld skaper lave og stabile inflasjonsforventninger og bidrar til å opprettholde en lav rente;
oppfordrer derfor til at det aktuelle gjenoppsvinget unyttes på to måter med henblikk på å oppnå følgende:
å utlikne underskudd og bygge opp overskudd, noe som ville bringe gjeldsnivået, samt til å forbedre kvaliteten av de offentlige finansene ved å investere i utdannelse, yrkesutdanning, infrastruktur samt forskning og innovasjon, noe som ville bidra til å imøtegå utfordringene i forbindelse med den aldrende befolkningen;
gleder seg i denne forbindelsen over at Eurogruppen 20. april 2007 vedtok retningslinjer for finanspolitikken i medlemsstatene i euroområdet, hvor man gjentar forpliktelsen til rettidig å konsolidere de offentlige finansene og å bruke uventede ekstra inntekter til å redusere underskudd og gjeld;
5. understreker risikoen ved de konjunkturfremmende politikkene i viss medlemsstater;
merker bestrebelsene for en finanspolitisk konsolidering i euroområdet generell;
fastholder imidlertid at forpliktelsen til å nå midtveismålet som fastsatt i stabilitet- og vekstpakten forutsetter at medlemsstatene oppnår overskudd i gode tider;
merker at den reformert stabiliteten- og vekstpakt uttrykkelig krever konsolidering i konjunkturperioden;
merker at prosedyremessige og numeriske skattebestemmelser og uavhengige skatteinstitusjoner er med til å fremme den finansielle konsolideringen og unngå prosykliske politikker;
6. drar til etterretning, at Den Europeisk Sentralbank (ECB) i 2006 vedtok ytterligere rentestigninger;
merker, selv om inflasjonen var begrenset tross en kraftig stigning i energiprisene, at vekstraten for det monetære aggregatet M3 systematisk har oversteget referanseverdien på 4,5 % med store marginer siden 2001, uten at dette har økt inflasjonen;
oppfordrer ECB til å gi en bedre forklaring på denne uoverensstemmelsen og redegjøre for om det er et symptom på økte likviditet, som potensielt vil sette skubb i inflasjonen i fremtiden, eller skyldes andre faktorer sånn som større dybde i de finansielle markedene, finansielle nyskapelser og euroen voksende internasjonale rolle;
7. merker at prisstigningene på anleggsgoder er tiltakende, spesielt innenfor sektoren for fast eiendom, hvilken kan være et normalt symptom i en sunn økonomi, men også øker sannsynligheten for voldsomme tilpassinger;
mener at disse tiltakende prisstigningene på anleggsgoder øker behovet for en forsiktig finanspolitikk i de medlemsstatene hvor dette gjør seg gjeldende, samt strukturelle politikker, som sikter mot å forebygge en slik ulikevekt, herunder et økte tilsyn;
oppfordrer de nasjonale lovgiverne og regulatorer til omhyggelig å vurdere utviklingen på markedet for fast eiendom;
går inn for en differensiert tilgang, som tar høyde for medlemsstatenes spesifikke situasjoner med hensyn til vekst og budsjett;
8. merker at den nominelle oppskrivningen av eurokursen på 11,4 % i forhold til US dollar, 12,4 % i forhold til yen, 8 % i forhold til den kinesiske renminbien bare resulterte i en mindre oppskrivning av den reelle kursen på 3,5 % i 2006, noe som hittil ikke har skadet eksporten eller veksten i euroområdet;
merker imidlertid at konsekvensene varierer fra medlemsstat til medlemsstat, avhengig av sine økonomiske strukturer og elastisiteten i realkapitalsektorens reaksjon på kursutslag;
oppfordrer medlemsstatene til å treffe foranstaltninger til å øke sin tilpasningsevne;
understreker behovet for å ta høyde for den effekten som framtidige rentestigninger kan ha på euroen kurs og den europeiske økonomis konkurranseevne;
ØMUs funksjon
9. mener at uensartede tendenser i vekst, inflasjon, faktiske valutakurser og sysselsetting fra medlemsstat til medlemsstat kan avspeile forskjellige utviklinger, f.eks. demografiske tendenser, forskjellig fremgangstempo med hensyn til de strukturelle reformene samt forskjeller i vekst-muligheter og i innhentingsprosesser;
understreker imidlertid at store betalingsbalanseunderskudd i viss medlemsstater er et symptom på uensartede tendenser i konkurranseevnen, og at de forskjellige modellene for den økonomiske politikken blant medlemsstatene er hodeforklaringen på slike forskjeller;
10. merker at forskjeller i euroområdets internasjonale konkurranseevne hovedsakelig skyldes uensartede tendenser i enhedsarbejdsomkostningene, noe som avspeiler forskjellige utviklinger i produktivitet og lønndynamikk;
merker at lønnsstigningene i de siste årene har ligget under veksten i produktiviteten;
understreker behovet for en mer rettferdig fordeling av vekstens goder;
oppfordrer aksjonærer og bedriftsledere til å fastholde en ansvarlig politikk med hensyn til lønnpakker og bonuser på de øverste nivåene i virksomhetene, som har en tendens til å vokse uforholdsmessig i forhold til vanlige lønnsnivå, noe som sender feil signaler og svekker støtten til en ansvarlig lønnspolitikk;
merker at lav inflasjon også er en viktig faktor med hensyn til en gunstig utvikling i enhedsarbejdsomkostningene;
11. oppfordrer i denne forbindelsen til en ytterligere integrasjon av markedene for varer og tjenesteytelser for å overvinne den eksisterende segmenteringen av ØMU-markedet i nasjonale marked og oppnå en høyere grad av synkronisering mellom de deltakende samfunnsøkonomiers konjunktursykler;
12. peker på at euroen på lang sikt bare kan bevare sin styrke og troverdighet på de internasjonale finansielle markedene, hvis medlemsstatene i euroområdet nærmer seg hverandre attpåtil på alle områder, som er viktige for valutastabiliteten;
oppmuntrer medlemsstatene i euroområdet, særlig arbeidsmarkedets parter, til ytterligere anstrengelser i denne forbindelsen, også å forbedre utviklingen av produktiviteten, noe som også er viktig for å nå Lisboa-strategiens mål;
13. minner om at ECBs monetære politikk aldri kan være perfekt tilpasset noen individuell medlemsstats situasjon;
merker at inflasjonen er strukturmæssig høyt og den reelle renten lavere eller til og med negativ i land med rask vekst;
anser denne situasjonen for å henge nøye sammen med en felles monetær union og krever en sunn finanspolitikk for å kunne bevare stabiliteten spesielt som følge av behovet for å ta høyde for demokratiske risikoer;
14. merker at en løs skattepolitikk kombinert med en restriktiv monetær politikk som følge av rentestigninger og kursoppskrivninger medfører et suboptimal policy mikser, som kan innebære altfor store makroøkonomiske stabiliseringskostnader;
mener at en strammere finanspolitikk ville redusere pressen på den monetære politikken og bane vei for et bedre policy mikser, som kunne sikre en raskere økonomisk vekst under en gitt inflasjon;
Strukturreformer og det indre markedet
15. minner om at et integrert europeisk finansmarked er en avgjørende forutsetning for å sikre at ØMUEN kan fungere glatt;
fastholder derfor behovet for å gjennomføre integrasjonen av de finansielle markedene og fjerne de resterendee hindringene for en finansiell integrasjon med henblikk på å skape et effektivt finansielt system og forbedre euroområdets evne til å håndtere økonomiske sjokk;
peker på at finansiell integrasjon også kan utgjøre en risiko for den finansielle stabiliteten, hvis prosedyrene for kriseforebyggelse, – styring og løsning fortsatt er splittet på opp nasjonal basis, og det derfor er vanskeligere å reagere i hele området;
bekrefter derfor i denne forbindelsen behovet for et integrert europeisk system av samarbeidende tilsynsførende som et sentralt element i integreringen av de finansielle markedene;
16. mener at tempoet i strukturreformene på markedene for produkter, tjenester, arbeidskraft og finanser bør økes, og at den fulle realiseringen av det indre markedet er av avgjørende betydning for den økonomiske veksten og jobbskapelseen;
17. merker at tjenesteytelser tegner seg for ca. 70 % av euroområdets BNP og gir de største mulighetene for vekst i sysselsettingen;
merker at inflasjonen innenfor tjenesteytelser konstant bidrar til kjerneinflasjonen;
understreker derfor at en større konkurranse innenfor tjenesteytelsessektoren ville medfør krysse inflasjon;
krever et fullt operasjonelt indre marked for tjenesteytelser og en rask gjennomføring av Europaparlamentets og Rådets direktiv 2006/123/EF av 12. desember 2006 om tjenesteytelser i det indre markedet (6);
18. mener at en effektiv og fullstendig gjennomføring av Lisboa-strategien er nøkkelen til et større vekstpotensiale;
beklager, at innovasjonsinnsatsen i euroområdet liksom næringslivets utgifter til forskning og utvikling er lavt enn USAs og Japans;
beklager også at de samlet offentlige og private forskningsutgifter i euroområdet er stagnert på omkring 2 % av BNP, noe som er langt fra den målsettingen som ble vedtatt på Det Europeisk Råd i Barcelona 15.-16. mars 2002, nemlig å nå 3 % av BNP i 2010;
krever derfor en konsekvent politikk, som fremmer en innovationsbaseret vekst;
minner om at en slik politikk krever flere investeringer i infrastrukturer, forskning, innovasjon, livslang læring og utdannelse, bedre utviklet finansielle sektorer og mer fleksible arbeidsmarked med garanti for tilstrekkelig sosial sikring (flexicurity) i overensstemmelse med den nye Lisboa-strategien samt komplementære politikker, som sikter mot å korrigere altfor store ulikheter som følge av reformene;
Utvidelse av euroområdet
19. gleder seg over Slovenias inntreden i euroområdet pr. 1. januar 2007 og den uproblematiske overgangen fra toLar til euro;
20. oppmuntrer andre nye medlemsstater til å fortsette sine bestrebelser for å forberede seg på å tre i inn euroområdet;
understreker fordelene ved innføringen av euro, både for de nye medlemsstatene og for euroområdet som helhet;
mener, at spørsmål, som vedrører euroområdet, ikke bør fokuseres utelukkende på de nye medlemsstatene, og peker på spørsmålet om å forlate området;
21. understreker behovet for en avtale mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen om en klar rutetabell for bruksprosedyren for euroområdet med henblikk på å sikre en tilstrekkelig analyse- og forberedelsesperiode for alle involverte institusjoner, hvilke vil øke tilliten til overgangsprosessen hos borgerne og medlemsstatene;
22. beklager, at den definisjonen på prisstabilitet som anvendes til vurdering av konvergenskriteriene, ikke alltid er i overensstemmelse med den definisjonen på prisstabilitet ECB har fastlagt i forbindelse med sin monetære politikk;
23. oppfordrer til mer effektive initiativ for å bekjempe hvitvask av penger og bedrageri og setter spørsmålstegn ved den manglende informasjonen i Kommisjonens rapporter om utenlandske selskap og sin rolle og betydning og anmoder om opplysninger om dette emnet;
24. mener at de nye medlemsstatene kan møte utfordringer ved å slutte til seg euroområdet særlig med hensyn til kriteriet om prisstabilitet, da inflasjonen kan være en del av innhentingsprosessen;
oppfordrer derfor Rådet og Kommisjonen til å undersøke konvergenskriteriene gjennom ytterligere analyser og politiske drøftinger om bruken av konvergenskriteriene i forbindelse med nye medlemsstater i euroområdet og i lyset av de nye realitetene og forskjeller i den økonomiske utviklingen;
understreker at konvergenskriteriene skal bringes i bruk i overensstemmelse med traktatens bestemmelser, og at det under ingen omstendigheter må stilles spørsmålstegn ved konkurranseevnen i euroområdet
25. minner om behovet for å innlede tidlige og omfattende opplysningskampanjer i søkerland, som kan skape tillit til overgangsprosessen, og for å sikre at overgangsfasen blir forvaltet på en rettferdig måte av alle involverte med henblikk på å gjøre euroen til en suksess;
mener at informasjonsunderskuddet i forhold til borgerne skal minskes, og at man i en tidlig fase bør organisere bruken av media til opplysningskampanjene;
Styring
26. mener at det er av avgjørende betydning å få en bedre koordinering av budsjettpolitikken medlemsstatene imellom i konkjunkturforløbet, bl.a. basert på en felles tidsplan og felles makroøkonomiske forutsetninger;
krever en stringent og effektiv gjennomføring av stabilitet- og vekstpakten;
27. mener at den spesifikke euroområde-dimensjonen av det strukturelle tilsynet i tilknytning til Lisboa-strategien bør styrkes med foranstaltninger, som er nødvendige for å forbedre ØMUEN funksjon;
gleder seg som første skritt i denne retningen over fokus på euroområdet i Kommisjonens årlige fremgangsrapport om gjennomføringen av Lisboa-strategien;
28. understreker behovet for å styrke forvaltningen og den europeiske integrasjonsprosessen særlig innenfor euroområdet, da dette er den eneste måten å greie de globale økonomiske utfordringene på;
oppfordrer derfor Rådet og Kommisjonen til å sikre at den årlige rapporten om euroområdet fremover inneholder en rekke politiske anbefalinger for å tilveiebringe instrument til en detaljert dialog mellom de forskjellige EU-organene, som er involvert i å styrke den økonomiske styringen av EU;
29. minner om behovet for å øke effektiviteten av Lisboa-strategien ved å konsolidere innholdet og tidsplanen for økonomiske politiske instrument, som stadig anvendes separat, med det målet å oppnå en intelligent vekststrategi, som attpåtil konsentrerer rapportering- og vurderingsarbeidet innenfor de nasjonale reformprogrammene, men som samtidig også involverer de nasjonale stabiliteten- og konvergensprogram;
30. mener at Eurogruppen bør vedta en rutetabell for hvad det skal oppnås i de kommende to årene i euroområdet;
mener av hensyn til en sterkt økonomisk koordinasjon at Eurogruppen bør gå fra en uformell til en mer formell institusjonell ramme, som omfatter egentlige infrastrukturer;
Ekstern representasjon
31. understreker at euroen er blitt den nest viktigste internasjonale valutaen etter den amerikanske dollaren;
mener særlig at den utbredte bruken av euro på de internasjonale obligasjonsmarkedene er en sentral del av euroen internasjonale rolle;
beklager at Eurogruppens formann, Kommisjonen og ECB fortsatt er meget forskjellig representert i de forskjellige internasjonale institusjonene og fora;
merker med interesse at Eurogruppen og ØKOFIN-rådde har behandlet forslag til styrking av euroområdets eksterne representasjon og til forbedring av den interne koordineringen på den eksterne scenen;
mener at det er behov for ytterligere tiltak, før den eksterne representasjonen av euroområdet er i overensstemmelse med dets voksende betydning i den globale økonomien;
mener at en egentlig felles økonomisk politikk innenfor euroområdet er en forutsetning for en felles ekstern representasjon;
bekrefter at den beste muligheten for å representere euroområdet i de store internasjonale finansielle foraene og institusjoner fortsatt er å opprette en felles representasjon for euroområdet;
0 0
32. pålegger sin formann å sende denne beslutningen til formannen for Eurogruppen, Rådet, Kommisjonen og Den Europeisk Sentralbank. (1)
Vedtatte tekster, P6_TA (2007) 0168. (2)
Vedtatte tekster, P6_TA (2007) 0051. (3)
Vedtatte tekster, P6_TA (2007) 0054. (4)
EUT C 298 E av 8.12.2006, s. 249. (5)
EUT C 291 E av 30.11.2006, s. 118. (6)
EUT L 376 av 27.12.2006, s. 36.
BEGRUNNELSE
Årsrapporten om euroområdet i 2007 er den annen rapporten, Kommisjonen har utarbeidet.
Siste års rapport ble vel mottatt av Rådet og Europaparlamentet som et viktig dokument, som ga en grundig vurdering av de økonomiske vilkårene i euroområdet.
Denne års rapport gir et overblikk over den økonomiske situasjonen i 2006 og behandler de utfordringene medlemsstatene i euroområdet står overfor.
I 2006 ble det økonomiske gjenoppsvinget i euroområdet styrket vesentlig med en vekst i BNP, som steg til 2,7 % fra 1,4 % det foregående åren, og en arbeidsløshet, som falt til 7,6 % ved utgangen av 2006, dvs. det laveste nivået i femten årer.
Det er blitt opprettet to millioner nye arbeidsplasser i 2006, noe som viser, at de arbeidsmarkedreformene som er blitt gjennomført i viss medlemsstater, begynner å bære frukt.
Den økonomiske veksten hadde et bredt grunnlag og ble støttet av en kraftig eksportutvidelse og et sterkt gjenoppsving i den innenlandske etterspørselen, noe som var uttrykk for en forbedret situasjon på arbeidsmarkedet og større tillit blant forbrukere og investorer.
Et voldsomt oppsving i realkapitalsektoren kom sideløbende med en forbedret makroøkonomisk stabilitet med en inflasjon, som lå stabilt på 2,2 % – dvs. uendret siden 2005 – og et budsjettunderskudd, som lå på 1,6 % i forhold til 2,5 % det foregående åren.
I forhold til dette generell positive bildet av den generelle situasjonen i euroområdet er det viss mindre gunstige tendenser.
For det første er budsjettkonsolideringen, som ganske sikkert er vesentlig, lavt enn det, som er behov for, hvis man permanent vil styrke de offentlige finansenes bæredyktighet.
I oppsvingstider bør landene akkumulere budsjettoverskudd for å skape en buffer til mindre gunstige forhold i tider med økonomisk nedgang og til å imøtekomme de mellemsigtete målene for budsjett i balanse eller med overskudd.
I mellomtiden er underskuddet i de største økonomiene i euroområdet stadig vesentlige i konjunkturberiktiget henseende.
Medlemsstatene bør utnytte det aktuelle konjunkturoppsvinget til å forbedre sin generelle budsjettposisjon og forberede seg på «de dårlige tidene».
For det andre resulterer prosykliske finanspolitikker i tider med økonomisk oppsving i et suboptimal policy mikser, når de medfør mer restriktive monetære politikker for å kontrollere inflasjonstendensene.
En kontinuerlig finansiell stimulans krever høyere renter for å holde inflasjonen nede, noe som kan øke de makroøkonomiske utgiftene til fastholdelse av prisstabiliteten.
Mangel på busjettdisiplin kan medføre flere monetære stramninger med negative følger for veksten og sysselsettingen.
For det tredje bør det merkes, at den gjennomsnittlige verdien av de makroøkonomiske indikatorene for hele euroområdet dekker over voksende forskjeller medlemsstatene imellom i henseende til økonomisk vekst, produktivitet og konkurranseevne.
Disse forskjeller skyldes en rekke faktorer, herunder et uensartet tempo i strukturreformene, innhentingsprosesser og forskjeller i nasjonale politikker, herunder lønnsdannelse og beskatning.
Medlemsstater, hvor tap av relativ konkurranseevne er uttrykk for rask voksende enhedsarbejdsomkostninger, bør treffe foranstaltninger for å snu disse negative tendensene.
Rapporten understreker at konstant vekst krever flere strukturreformer, herunder den fulle realiseringen av det indre markedet for produkter, tjenester og arbeidskraft.
Foranstaltninger til framme av konkurransen og åpenheten i tjenestesektoren vil sannsynligvis stimulere veksten og jobbskapelseen i fremtiden.
En mer intens gjennomføring av Lisboa-strategien ville tilsvarende framskynde utviklingen av innovasjon og kunnskap og gjøre euroområdet mer konkurransedyktig og dynamisk.
En utvidelse av euroområdet er en prosess, som burde gi de enkelte medlemsstatene og euroområdet som helhet store økonomiske fordeler.
Rapporten merker Slovenias vellykkede tiltredelse til euroområdet og tilskynder andre nye medlemsstater til å ta skritt til å innføre euroen på et tidlig tidspunkt.
Tiltredelsesprosessen kan likevel kompliseres av mangelen på konsekvens og gjennomskuelighet i forbindelse med evalueringen av graden av nominell konvergens i kandidatland.
Rapporten krever bl.a., at den definisjonen på prisstabilitet som anvendes til vurdering av konvergenskriteriene (den gjennomsnittlige inflasjonen i de tre EU-medlemsstatene, som har den laveste inflasjonen) er sammenfallende med den definisjonen på prisstabilitet ECB har fastlagt i forbindelse med sin monetære politikk (en inflasjon under 2 % men tett på 2 %) og fastholder at denne forskjellen skal endres.
Videre merker rapporten at viss nye medlemsstater med en rask økonomisk vekst kan få vanskelig ved oppfylle inflasjonskriteriene og slutte til seg euroområdet uten å dempe sin økonomiske vekst, da inflasjonen kan være uttrykk for en stor stigning i produktiviteten, men også være en del av innhentingsprosessen.
Derfor oppfordres Rådet og Kommisjonen til å undersøke konvergenskriteriene i lyset av de nye realitetene og forskjeller i den økonomiske utviklingen.
For fullt ut å utnytte de potensielle fordelene ved en felles valuta, er det bruk for en bedre politikkkoordinering blant medlemsstatene, herunder spesielt via en felles tidsplan og felles makroøkonomiske forutsetninger for de nasjonale budsjettforberedelsene.
Overvåking på EU-planer i forbindelse med budsjettprestasjoner og reformer i de enkelte medlemsstatene bør økes.
På det eksterne området er det en klar logikk, som taler for en felles representasjon for euroområdet i internasjonale finansielle institusjoner, forutsatt at den økonomiske politikken i de enkelte medlemsstatene koordineres i tilstrekkelig grad.
Kommisjonens årsrapport om euroområdet i 2007 gir et godt grunnlag for en omfattende diskusjon av den generelle økonomiske situasjonen i euroområdet og de forestående utfordringene.
Det gir også Europaparlamentet mulighet for å gi uttrykk for sin mening og fastlegge prioriteringer for den økonomiske politikken og styringen i EU.
- Laster aksjedata...
