om ECBs årsberetning 2006 (2007/2142 (INI))
Europaparlamentet, –
det henviser til Den Europeisk Sentralbanks årsberetning for 2006, –
det henviser til artikkel 113 i traktaten om opprettelse av Det Europeisk Fellesskap, –
det henviser til Artikkel 15 i Protokollen om statutten for Det Europeisk System av Sentralbanker og Den Europeisk Sentralbank (1), som er tilføyd EF-traktaten, –
det henviser til sin beslutning av 2. april 1998 om demokratisk ansvar i ØMUEN tredje fase (2), –
det henviser til sin beslutning av 14. mars 2006 om revisjonen av Det Internasjonale Valutafonds strategi (3), –
det henviser til sine beslutninger av 6. juli 2006 om den amerikanske etterretningstjenestens overvåking av bankoverførselsdata fra SWIFT-systemet (4) og av 14. februar 2007 om SWIFT, PNR-ordningen og den transatlantiske dialogen om disse spørsmålene (5),
– det henviser til sin beslutning av 15. februar 2007 om den økonomiske situasjonen i EU – foreløpig rapport om de overordnede retningslinjene for de økonomiske politikkene for 2007 (6), –
det henviser til sin beslutning av 26. april 2007 om de offentlige finansene i ØMU i 2006 (7), –
det henviser til melding fra Kommisjonen om Fem årer med eurosedler og euromynter (KOM (2006) 0862), –
det henviser til melding fra Kommisjonen om årsrapporten for 2007 om euroområdet (KOM (2007) 0231), –
det henviser til Den Europeisk Sentralbanks «Financial Stability Review» fra desember 2006 og dens rapport om «Financial Integration in Europe» fra mars 2007, –
det henviser Kommisjonens økonomiske prognoser for våren fra 7. mai 2007, –
det henviser til forretningsordenens artikkel 45, –
det henviser til betenkning fra Økonomi-og-Valutautvalget (A6-0266/2007),
A.
det henviser til at euroområdets BNP steg med 2,7 % i 2006 i forhold til 1,4 % i 2005, noe som ikke berettiger til å la stå til, selv om det er det beste resultatet siden 2000, mens inflasjonen på 2,2 % var uendret i forhold til 2005,
B.
det henviser til at den innenlandske etterspørselen, spesielt investeringene, var den viktigste drivkraften bak den stigende veksten i euroområdet,
C.
det henviser til, at stigningen i energiprisene, som begynte i 2005, ikke ga anledning til innenlandsk inflasjonspress, ettersom lønnsstigningen forble moderat, og det ikke konstaterte noen annen runde-effekter,
D.
det henviser til at henstillingene i Parlamentets tidligere vedtaksforslag om ECBs årsberetning vedrørende gjennomsiktighet i forbindelse med avstemninger og offentliggjøring av referat enda ikke er etterkommet,
E.
det henviser til at Parlamentet ønsker å bidra til å styrke ECBs og euroområdets rolle og autoritet på den internasjonale scenen,
F.
det henviser til at det har vært mange søkere til høytstående stillinger i IMF, WTO og OECD, helt bortsett fra stillingene i Verdensbanken,
G.
det henviser til at ECB i 2006 fortsatte med å justere rentene, som siden desember 2005 er blitt forhøyet åtte ganger, med 200 basispoeng opp til de nåværende 4 %,
H.
det henviser til at veksten forventes å avta noe til 2,6 % i 2007, noe som er en følge av stramningen av pengepolitikken, med en inflasjonsnedgang til 1,9 %,
I.
det henviser til at USAs underskudd på de løpende postene i 2006 fortsatte med å stige til 6,5 % av BNP, og at Eurosystemet fortsatt understreker den risikoen og usikkerhet som er knyttet med de konstant store underskuddene på betalingsbalansens løpende poster,
J.
det henviser til at de store globale ubalansene fortsatt utgjør en risiko for valutakursutviklingen og den økonomiske veksten på verdensplan, og at det er avgjørende, at det blir gjort noe med disse risikoene,
K. som henviser til at eurokursen i 2006 steg med 11,4 % i forhold til den amerikanske dollaren, 12,4 % i forhold til den japanskee yenen og 8 % i forhold til den kinesiske renminbien,
Monetær og økonomisk utvikling
1. konstaterer at det økonomiske oppsvinget i euroområdet er blitt en selvbærende prosess, primært drevet av den innenlandske etterspørselen;
merker at det ble skapt 2 millioner jobber i 2006, og at arbeidsløsheten falt fra 8,4 % til 7,6 %, men leder, at strukturelle hindringer, spesielt mangelen på offentlige og private investeringer i viss nøkkelsektorer som f.eks. forskning, utdannelse og kursvirksomhet, fortsatt bidrar til den uakseptabelt høye arbeidsløsheten, og at næringsfrekvensen stadig er lav etter internasjonal målestokk;
2. understreker at enhver ytterligere forhøyelse av renten på bakgrunn av det siste oppsvinget bør skje med forsiktighet for ikke å sette den økonomiske veksten på spill;
peker på at det er nødvendig, at medlemsstatene både gjennomfører de nødvendige strukturreformene og investeringsaktiviteter for å støtte det økonomiske oppsvinget;
3. mener at det stadig er for tidlig å skjelne mellom den sykliske og den strukturelle dimensjonen i dette oppsvinget;
er imidlertid av den oppfatningen, at viss strukturreformer, som er mer omfattende enn hittil antatt, allerede kan ha ført til vekst;
finner, at et slik oppsving bør oppfattes som et insentiv til å gjennomføre nasjonale reformer, som er tilpasset til de enkelte landene, spesielt innenfor forskning, innovasjon og utdannelse, for å øke euroområdets vekstpotensiale;
4. merker den lave veksten i arbeidskraftproduktiviteten og mener at det er avgjørende, at lønningene stiger i takt med produktivitetsutviklingen for å fastholde konkurranseevnen i medlemsstatene og gi mulighet for jobbskapelse i et ikke-inflationær klima;
5. merker at lønnsutviklingen ifølge ECB utgjør en oppadrettet risiko for prisstabiliteten;
minner i denne forbindelsen om at Kommisjonens Årsrapport om Euroområdet 2007 (SEC (2007) 0550) gjør det klart at lønningene i euroområdet er fortsatt med å stige moderat på tross av en kraftig stigning i oljeprisene;
6. understreker at traktaten uttrykkelig skjelner mellom målet om prisstabilitet og målet om å støtte generelle økonomiske politikker, og at disse målene derfor ikke kan behandles som substitutter;
7. finner at budsjettkonsolidering er avgjørende og enda mer nødvendig i gode tider for å oppnå langsiktig vekst og skal utformes med henblikk på å forbedre kvaliteten av de offentlige utgiftene;
mener, at den gyldne regelen, hvorved et underskudd på de offentlige finansene kan forklares med investeringer, bare er et stort skritt i denne retningen;
8. konstaterer at viss økonomier i euroområdet har greid seg mye bedre enn de andre, hva angår vekst, idet spesielt Irland, Luxembourg, Hellas, Finland og Spania har oppnådd en høyere gjennomsnittlig vekstrate enn gjennomsnittet i euroområdet;
merker at atskillige europeiske land utenfor euroområdet likeledes har vært kjennetegnet av ett høy gjennomsnittlig vekstrate;
mener at det kan dras nytte av denne utviklingen, og at det ville være hensiktsmessig, hvis ECB foretok en spesifikk undersøkelse av bakgrunnen for disse tendensene;
9. merker, at den økonomiske syklusen, som medlemsstatene i euroområdet følger, befinner seg på meget forskjellige trinn;
anmoder ECB om å undersøke om så store forskjeller i et område med en felles valuta kan utgjøre et problem i fremtiden hva angår stabilitet og økonomisk vekst;
10. er bekymret over den pågående oppskrivningen av euroen overfor de mange viktige utenlandske valutaene;
peker i på denne forbindelsen at Råden i henhold til traktatens artikkel 111 har ansvaret for valutakurspolitikken, men at det ikke spesifiseres, hvordan dette ansvaret skal utøves;
anmoder Eurogruppen, Rådet og ECB om å utøve sine respektive myndigheter fullt ut og å koordinere sine aksjoner på området valutakurspolitikk tett;
konstaterer at oppskrivningen inntil videre ikke har skadet eksporten på euroområdeniveau, men at virkningene varierer blant medlemsstatene;
understreker risikoene knyttet med store globale ubalanser i betalingsbalansens løpende poster, som kunne føre til ytterligere forhøyelse av euroen kurs;
merker at det nå er bred enighet blant de politiske beslutningstakerene om hvordan problemet med de globale ubalansene vil kunne løses;
merker, at den innsatsen, som det internasjonale samfunnet og de internasjonale finansielle institusjonene har gjort, langt fra har vært tilstrekkelig;
håper, at gjennomføringen av disse foranstaltningene (foranstaltninger til reduksjon av budsjettunderskuddet, framme av den private sparingen i USA og oppnåelse av større valutakursfleksibilitet i en rekke land med overskudd i det nye Asia, spesielt Kina) som skal overvåkes av IMF, vil bidra vesentlig til den gradvise fjerningen av de globale ubalansene;
11. konstaterer at eiendomsprisene i hele euroområdet i ca. 10 årer er steget sterkt med få unntak, særlig i Tyskland;
merker, at kreditt ytet til husholdningene til ervervelse av fast eiendom, selv om det er viss tegn på at det er lagt en demper på denne utviklingen, stadig stiger med ca. 10 % om åren;
merker at det har vært en nedgang i husprisene i USA og senest en forringelse på realkredittmarkedet, som kan ha en innflytelse på reelløkonomien;
mener at denne utviklingen bør sees som en advarsel om noe som kan skje i euroområdet;
oppfordrer ECB til nøye å overvåke denne utviklingen som kan få følger for reelløkonomien;
anmoder ECB om å redegjøre for mulighetene med sine respektive fordeler, f.eks. inndraging av fast eiendom i det harmoniserte konsumprisindeksen, innføring av en særlig indikator eller forslag til spesifikke foranstaltninger på nasjonal plan som følge av heterogene strukturer blant de nasjonale markedene;
12. er bekymret over at den største spredningen sees i rentene for utlån til husholdninger til forbruk;
merker spesielt at rentene for kassakreditter varierer særlig markant i euroområdet fra under 7 % til 13,5 % eller mer;
anbefaler at ECB undersøker tomtene hit nøyere;
Forvaltning
13. merker at ECB og dens styre er uavhengige;
understreker nødvendigheten av å respektere forfatningsprinsippet, som er fastsatt i traktatens artikkel 112, stk. 2, litra B;
gjentar sin støtte til ECBs uavhengighet og til opprettholdelsen av målet om å bevare prisstabiliteten og å beskytte dens mandat til inflasjonsbekjempelse;
14. er av den oppfatningen, at den graden av modenhet som alle aktørene i European Exchange Rate Mechanism (den europeiske valutakursmekanismen) har oppnådd, bør gjøre det lettere å føre en blandingspolitikk, som kan supplere en effektiv gjennomføring av de nødvendige strukturtilpasningene, som en stigning i vekstpotensialet i euroområdet er avhengig av;
er fortaler for en mer aktiv makroøkonomisk dialog mellom Rådet, Kommisjonen, ECB, Parlamentet og de europeiske sosiale partnerne og støtter Eurogruppens innsats for å skape en slik dialog;
Finansiell stabilitet og integrasjon
15. hilser offentliggjøringen av en nye årsberetning fra ECB om finansiell integrasjon i Europa velkommen som et nyttig bidrag til å fremme den europeiske finansielle integrasjonen;
16. støtter fullt ut ECBs bestrebelser på å fremme finansiell integrasjon i euroområdet, spesielt ved å fungere som katalysator for initiativ i den private sektoren så som SEPA-prosjektet og STEP-initiativet;
anerkjenner viktigheten av ytterligere finansiell integrasjon som et bidrag til å beskytte Den Europeisk Union mot eksterne økonomiske støt;
17. mener at ECBs tjenester kan fremme europeisk finansiell integrasjon, og merker i den forbindelsen at target har vært medvirkende til å oppnå en høy grad av integrasjon av pengemarkeda og repomarkedet;
mener at Target2-Securities-prosjektet kanskje har mulighet for å fremme integrasjon, effektivitet og sikkerhet i clearing- og avviklingssystemene, som for øyeblikket tilveiebringer en utilstrekkelig grad av integrasjon og interoperabilitet;
understreker imidlertid at dette vil gjøre ECB til en aktiv markedsoperatør og slik kreve passende kontroll av ECB utenfor dens pengepolitiske ansvarsområde;
husker om at det for lenge siden burde være presentert en hensiktsmessig forvaltning;
noterer seg derfor med interesse Target2-Securities-prosjektet og vil fortsette med nøye å overvåke dette prosjektets utvikling;
finner det avgjørende at det etableres passende ledelse;
18. er fullt ut bevisst om den raske stigningen i private investeringsinstrument (hedgefonde og venturekapital);
anerkjenner at de skaper likviditet og fremmer spredningen på markedet og skaper mulighet for å forbedre effektiviteten av selskapsforvaltningen, men deler viss sentralbankers og tilsynsorganers frykt for at dette vil kunne gi anledning til systemrisikoer og stor sårbarhet overfor støt fra andre finansielle institusjoner;
hilser Kommisjonens nylige undersøkelser av hedgefonde og venturekapital velkommen, men beklager at disse undersøkelsene hittil bare har fokusert på hindringene for slike fonders tilvekst;
oppfordrer Kommisjonen til å overvåke eventuelle mangler ved foranstaltningene og anmoder om en bredere og mer kritisk fremgangsmåte med hensyn til i hvilket omfang hedgefonde medfører risiko for den finansielle stabiliteten og risikoforvaltning av graden av lånefinansiering og spredning;
oppfordrer inntrengende Kommisjonen til å evaluere kvaliteten av tilsynsføringen med offshore-strukturer og øke samarbeidet med de tilsynsførendee instansene i disse jurisdiksjonene;
19. konstaterer, at utlånere, som ikke er banker, (kapitalfonder) spiller en stadig større rolle i den lånefinansierte sektoren i EU, og at de i mange tilfeller er villige til å påta seg en høyere risiko enn de tradisjonelle bankene;
merker videre, at utlånere, som ikke er banker, har bidratt vesentlig til å øke sysselsettingen og veksten i virksomhetene i sin sektor;
finner, at det kunne skape problemer, når kredittsyklusen snur neste gang, og kunne føre til en langt mer kompleks syklus med omfattende virksomhedsgældsomlægning;
anmoder om at ECB og andre relevante organer vurderer hensiktsmessigheten i aktuelle gældsomlægningsproceser i denne nye konteksten;
20. noterer seg ECBs fast holdning imot detaljerte planer om en offentlig finansiell konsolidering av en nødlidende bank i EU;
støtter dette synspunktet og mener at det skal gjøres en større innsats for å forbedre samarbeid og planlegging av stresstester, men at det er riktig, at forretningsmoralproblemer bør minimeres gjennom et sterkt ønske om å prioritere løsninger innenfor den private sektoren i forbindelse med krisestyring for ikke å tilskynde bankene til å løpe uoverveide risikoer;
21. gjentar sin oppfordring til, at Rådet og ECB i forbindelse med SWIFTs overførsler av data til de amerikanske myndighetene sammen overveier hvordan SWIFTs tilsynssystem kan forbedres, og sin oppfordring til, at ECB spiller sin rolle vedrørende SWIFT som overvåker, bruker og politiker;
Euroen eksterne rolle
22. merker at euroen har gjennomgått en vellykket utviklingsfase hen imot å bli en reserve- og referansevaluta, som benyttes på global plan;
peker på at det er nødvendig å treffe ytterligere foranstaltninger for å sikre at denne positive utviklingen i bruken av euroen som kontant betalingsmiddel fortsetter (f.eks. avregningen av luftfartsprodukter og råvarer i euro);
23. gjentar sin anmodning om foranstaltninger til forening av de internasjonale finansielle institusjonenes representasjon av euroområdet med henblikk på å kunne forsvare områdets interesser med en vekt, som er i overensstemmelse med dets økonomiske vekt;
24. anmoder ECB om nøye å overvåke utviklingen i bruken av euroen som en reservevaluta for sentralbankene og i sin årsberetning om euroen internasjonale rolle å kvantifisere og analysere virkningene herav, spesielt for så vidt angår valutakursene;
Demokratisk kontroll
25. mener, hva angår prosedyren for utnevning av medlemmer til ECBs ledelse at den demokratiske kontrollen og gjennomsiktighet vil kunne forbedres, hvis Råden evaluerer flere mulige kandidater, og hvis den kandidaten som Råden foreslår, skal godkjennes ved en Parlament-avstemning;
understreker sin villighet til i fellesskap med de øvrige institusjonene å undersøke hvordan utnevningsprosedyren kan forbedres, før ledelsen igjen skal fornyes i 2010;
26. understreker at ECBs troverdighet også avhenger av en høy grad av gjennomsiktighet i dens beslutningsprosess;
gjentar derfor sin anmodning om at det kort etter avholdelsen av møter i ECBs Styrelsesråd offentliggjøres et oppsummering av referatet fra disse møtene hvorav det klart fremgår noe som argumenter, det ble fremført for og imot de beslutningene som ble truffet, og om beslutningene ble truffet enstemmig eller ikke;
27. peker på at det har avvist systemet med stemmerettigheter på skift, som ble vedtatt i 2003, og som finner bruk på Styrelsesrådets beslutninger, som værende for kompleks;
mener, med henblikk på en framtidig utvidelse av euroområdet at det bør innføres et system, som både er rettferdig og effektivt;
28. oppfordrer ECB til i sin kommunikasjonsstrategi å legge større vekt på høringen av formannen, som foretas av det parlamentsutvalget som har ansvar for økonomi- og valutaspørsmål;
Fem årer med eurosedler og mynter
29. merker at verdien av eurosedlene i omløp er forsætte med å stige kraftig med en stigning på 11,2 % i 2006;
merker at denne stabile stigningen fortsatt hovedsakelig kan skrives til sedlene med høy pålydende verdi, spesielt sedlene med pålydende 500 euro, idet antallet av disse i omløp er steget med 13,2 %;
gjentar sin anmodning om at ECB undersøker årsakene til denne vesentlige stigningen og analyserer typen av de transaksjonene som er foretatt med disse sedlene og fordelingen i etterspørselen på land med henblikk på å identifisere eventuelle dermed forbundne risikoer;
0 0
30. pålegger sin formann å sende denne beslutningen til Rådet og Kommisjonen samt til formannen for Eurogruppen og Den Europeisk Sentralbank. (1)
EFT C 191 av 29.7.1992, s. 68. (2)
EUT C 138 av 4.5.1998, s. 177. (3)
EUT C 291 E av 30.11.206, s. 118. (4)
Vedtatte tekster, P6_TA (2006) 0317. (5)
Vedtatte tekster, P6_TA (2007) 0039. (6)
Vedtatte tekster, P6_TA (2007) 0051. (7)
Vedtatte tekster, P6_TA (2007) 0168.
BEGRUNNELSE
I sin beslutning om ECBs årsberetning vurderer Europaparlamentet sentralbanks arbeid.
I år vil jeg gjerne understreke ECBs rolle i forbindelse med finansiell stabilitet og finansiell integrasjon og likeledes, fem årer etter euroen innføring, ta de europeiske borgernes blandete følelsene for euroen opp.
1.
Bemerkninger om den monetære og økonomiske utviklingen i 2006
Først noen faktiske omstendigheter og deretter noen bemerkninger.
1.1 Faktiske omstendigheter
Den økonomiske situasjonen var langt bedre for euroområdet i 2006:
Euroområdets BNP steg med 2,8 % i 2006 i forhold til 1,5 % i 2005, noe som er det beste resultatet siden 2000.
Den innenlandske etterspørselen, spesielt investeringene, var den viktigste drivkraften bak den tiltakende veksten.
Det økonomiske oppsvinget i euroområdet er blitt en selvbærende prosess, primært drevet av den innenlandske etterspørselen.
Det ble skapt 2 millioner jobber i 2006, og arbeidsløsheten falt fra 8,4 % til 7,5 %, noe som bidrar til å forbedre forbrukertilliten.
Inflasjonen var 2,2 %, uendret i forhold til 2005.
De stigendee energiprisene, som begynte i 2005, ga ikke anledning til innenlandsk inflasjonspress, ettersom lønnveksten forble moderat, og det ikke konstaterte noen annen runde-effekter.
Det er likevel ikke anledning til etterlatenskap.
I denne oppsvingssituasjonen fortsatte ECB i 2006 med å justere rentene, som siden desember 2005 er blitt forhøyet syv ganger, med 175 basispoeng opp til de nåværende 3,75 %.
I fremtiden kunne veksten avta noe i 2007, noe som spesielt er en følge av stramningen av pengepolitikken.
1.2 Bemerkninger
I forbindelse med oppsvinget har jeg følgende bemerkninger:
Det er stadig for tidlig å skjelne mellom den sykliske og den strukturelle dimensjonen i dette oppsvinget.
Det må imidlertid antas, at viss strukturreformer allerede kan ha ført til vekst.
I denne forbindelsen bør et slik oppsving oppfattes som et insentiv til å gjennomføre nasjonale reformer, som er tilpasset til de enkelte landene, spesielt innenfor forskning, innovasjon og utdannelse, for å øke euroområdets vekstpotensiale.
Det er avgjørende, at lønningene stiger i takt med produktivitetsutviklingen for å fastholde konkurranseevnen i medlemsstatene og gi mulighet for jobbskapelse i et ikke-inflationær klima.
Budsjettkonsolidering er avgjørende og enda mer nødvendig i gode tider for å oppnå langsiktig vekst.
En slik konsolidering skal utformes med henblikk på å forbedre kvaliteten av de offentlige utgiftene.
Den gyldne regelen er et stort skritt i denne retningen.
«Små» økonomier har siden opprettelsen av euroområdet greid seg bedre enn «store» økonomier, hva angår vekst, idet spesielt Irland, Finland og Luxembourg har oppnådd en høyere gjennomsnittlig vekstrate enn gjennomsnittet i euroområdet.
Det kan dras nytte av denne utviklingen, og det ville være hensiktsmessig, hvis ECB foretok en spesifikk undersøkelse av bakgrunnen for disse tendensene.
Jeg vil også understreke risikoene knyttet med store globale ubalanser i betalingsbalansens løpende poster (USAs underskudd på betalingsbalansens løpende poster fortsatte med å stige til 6,5 % av BNP i 2006), som kunne føre til ytterligere styrking av euroen.
I 2006 appreciere eurokursen med 11,4 % overfor den amerikanske dollaren, 12,4 % overfor den japanskee yenen og 8 % overfor den kinesiske renminbien.
En slik tendens vil ikke være holdbar for euroområdet, og jeg merker at Kommisjonen i sin årlige redegjørelse vedrørende euroområdet – 2007 erklærer at det nå er bred enighet blant politikerne om hvordan problemet med globale ubalanser skal løses etter de multilaterale konsultasjonene innført av Det Internasjonale Valutafond i april 2006.
Jeg vil gjerne henlede oppmerksomheten på eiendomsprisenes utvikling.
Eiendomsprisene er i hele euroområdet i ca. 10 årer steget sterkt med få unntak, spesielt i Tyskland.
Det er viss tegn på at denne utviklingen er ved å ta av, men husholdningenes låntaging til boligkjøp stiger stadig med ca. 10 % årlig.
Nylig har det vært et fall i de amerikanske boligprisene og en forringelse av realkredittmarkedet, som kunne få innflytelse på den reelle økonomien.
Jeg mener at denne utviklingen skal oppfattes som en advarsel om, noe som kunne skje i euroområdet.
Derfor bør ECB nøye overvåke denne utviklingen som kan få følger for den reelle økonomien.
Det vil være hensiktsmessig, hvis ECB redegjør for mulighetene med sine respektive fordeler så som:
inndraging av fast eiendom i det harmoniserte konsumprisindeks, innføring av en særlig indikator eller forslag om spesifikke foranstaltninger på nasjonal plan som følge av heterogene strukturer blant de nasjonale markedene.
Jeg vil også gjøre oppmerksom på at den største spredningen sees i rentene for utlån til husholdninger til forbruk.
Spesielt varierer rentene for kassakreditter i euroområdet særlig markant fra under 7 % til 13,5 % eller høyt, og det bør ECB undersøke nøyere og informere om.
2.
Finansiell stabilitet og integrasjon
Jeg bifaller offentliggjøringen av en nye årsberetning fra ECB om finansiell integrasjon i Europa.
Finansiell integrasjon og finansiell stabilitet er en viktig faktor i betraktning av de betydelige endringene i den finansielle sektoren, som for øyeblikket finner sted utrolig rask, hva angår midler til finansiering av virksomheter, finansiell innovasjon, nye finansielle aktører og grenseoverskridende fusjoner mellom finansielle aktører.
Vi bør aller først fullt ut støtte ECBs bestrebelser på å fremme finansiell integrasjon i euroområdet, spesielt ved å fungere som katalysator for initiativ i den private sektoren så som SEPA og STEG.
Centralbank-tjenester kan også fremme europeisk finansiell integrasjon.
I denne forbindelsen har target vært medvirkende til å oppnå en høy grad av integrasjon av pengemarkeda og repomarkedet.
Target2-Securities-prosjektet har mulighet for å fremme integrasjon, effektivitet og sikkerhet i clearing- og avviklingssystemene, som for øyeblikket tilveiebringer en utilstrekkelig grad av integrasjon og interoperabilitet.
Derfor bør vi støtte Target2-Securities-prosjektet, forutsatt at det etableres passende ledelse, og vi bør fortsette med nøye å overvåke dette prosjektets utvikling.
Hva angår nye aktører i den finansielle sektoren, skal spørsmålet om hedgefonde behandles.
Det er vanlig enighet om at hedgefonde har positiv innvirkning på den finansielle stabiliteten, spesielt ved å sikre likviditet og fremme risikofordeling.
Men det er også vanlig enighet om at de også, kombinert med økte bruk av komplekse finansielle instrument, kan gjøre det finansielle systemet mer sårbart overfor uventede støt.
På grunn av de finansielle markedenes globale dimensjonen mener jeg derfor at vi bør gå inn for sterkt internasjonalt samarbeid for å skape gjennomsiktighet gjennom høyere grad av opplysning og utveksling av opplysninger blant finanstilsyn og sentralbanker.
Vi bør også støtte økte indirekte overvåking, hvorved de tilsynsførendee har sikkerhet for at banker nøye vurderer og overvåker sin følsomhet overfor sine motstykker i form av hedgefonde.
Vi kan også konstatere, at nye utlånere, som ikke er banker, (kapitalfonder) spiller en stadig større rolle i den lånefinansierte sektoren i EU.
Uten å komme inn på diskusjonen av fordeler og ulemper antar jeg at det kunne skape problemer, når kredittsyklusen snur neste gang, og kunne føre til en langt mer kompleks syklus med omfattende virksomhedsgældsomlægning.
Derfor bør vi anmode ECB og andre relevante organer om å vurdere hensiktsmessigheten i aktuelle gældsomlægningsproceser i denne nye konteksten.
Jeg noterer meg også ECBs fast holdning imot detaljerte planer om en offentlig finansiell konsolidering av en nødlidende bank i EU.
Jeg mener at dette synspunktet skal støttes.
Det skal gjøres en større innsats for å forbedre samarbeid og planlegging av stresstester, men det er på sin plass, at forretningsmoralproblemer minimeres gjennom et sterkt ønske om å prioritere løsninger innenfor den private sektoren i forbindelse med krisestyring for ikke å tilskynde bankene til å løpe uoverveide risikoer.
I denne betenkningen vil jeg også nevne spørsmålet om SWIFTs overførsler av data til de amerikanske myndighetene.
Jeg vil gjenta Europaparlamentets oppfordring til at Rådet og ECB sammen overveier hvordan SWIFTs tilsynssystem kan forbedres.
Jeg vil også gjenta oppfordringen til at ECB spiller sin rolle vedrørende SWIFT som overvåker, bruker og politiker.
3.
Demokratisk kontroll
Hva angår demokratisk kontroll, vil jeg gjenta et viktig spørsmål, som ble reist i siste års beslutning, om prosedyren for utpeking av styremedlemmer.
Faktisk ville det fremme den demokratiske ansvarligheten og gjennomsiktighet, hvis Råden vurderte flere potensielle kandidater, og hvis Rådets forslag til valg av kandidat deretter skulle godkjennes gjennom en avstemning i Parlamentet.
Forbedringer av prosedyren for utpeking bør overveies innen den neste fornyelsen av ledelsen i 2010.
4.
Fem årer med eurosedler og mynter
Ved utgangen av 2006 var det 11,3 milliarder pengesedler i omløp til en samlet verdi av 628,2 milliarder euro.
Den kraftige veksten i antallet av 50-, 100- og 500-euro-sedler, som steg med henholdsvis 12,5 %, 9,6 % og 13,2 %, reiser spørsmål om behovet for og bruken av disse store sedlene, herunder muligheten for kriminell virksomhet, og krever at ECB foretar ytterligere undersøkelser.
Eurosedler og mynter ble innført for fem årer siden, og ifølge Eurobarometer-undersøkelsen er antallet av europeiske borgere, som mener at innføringen av euroen er en fordel for sitt land, siden innføringen av euroen i 2002 fallen fra 59 % til 48 %.
I noen land (Italia, Nederland og Hellas) gir størstedelen av borgerne uttrykk for en negativ holdning.
Det kan være mange årsaker til denne tendensen, spesielt at langt størstedelen av borgerne mener at prisene er steget som følge av euroen.
Jeg mener også, at den første generasjonen av pengesedler, på noe som enhver gjengivelse av levende mennesker, landskap eller eksisterende monument har vært bannlyst, kan ha bidratt til å gi et kaldt bilde av den pengepolitiske integrasjonen og kanskje ha medvirket til europeernes distansering overfor euroen.
Derfor vil det være hensiktsmessig, hvis ECB legger fram sine ideer om annen generasjon av pengesedler for Parlamentet, så vi sammen kan drøfte årsakene til offentlighetens endret holdning.
- Laster aksjedata...
