finanssinstitusjonene

12.07.2005
Nytt forslag vil hindre åpenhet
Høring om kunnjøring om informasjon til forbrukere om priser mv. i finansinstitusjoner
forbrukerrådet har mottatt utkast til «Kunnjøring om Informasjon til forbrukere om priser mv. i pengeinstitutter» i høring, og har følgende kommentarer til utkastet:
Beregning av ÅOP
forbrukerrådet finner det utilfredsstillende og helt uakseptabelt, at finansinstitusjonene i §4, stk. 2 sauer hjemmel til selv å fastsette de forutsetningene som ÅOP skal beregnes etter.
# Forbrukerne mister dermed den sammenligningsmuligheten som ligger i at alle finanssinstitusjoner skal beregne ÅOP på samme grunnlag.
# Videre får’ svake sjeler’ blant finanssinstitusjonene mulighet for å komme til å framstå billig enn de er ved å fastsette urealistiske forutsetninger i beregningene.
# I betraktning av det nåværende kjennskapet i befolkningen til ÅOP, så kan forbrukerne ikke antas selv å være i stand til å gjennomskue hvordan forutsetningene påvirker ÅOP i opp- og nedadgående retning, når de skal sammenligne finanssinstitusjoner.
# I den bankdatabasen som forbrukerrådet og Finansrådet er ved å utarbeide, var det hensikten, at ÅOP skulle beregnes etter de forutsetningene som kunnjøring inneholdt.
forbrukerrådet anbefaler derfor på det kraftigste at det i kunnjøring fastsettes forutsetninger for beregningen av ÅOP for standardlånene. forbrukerrådet ser likeledes gjerne at ÅOP beregnes før og etter skatt. Forutsetningene skal fremgå av skiltningen eller på en annen lett tilgjengelig måte.
I §7 bør det videre fastslås, at ÅOP skal beregnes etter disse standardforutsetningene.
For andre lån enn de i kunnjøring nevnte, bør den nåværende kunnjøring §6, stk. 6 og § 8, stk. 4 prinsipp, om at forutsetningene skal fastsettes i overensstemmelse med praksiser i finansinstitusjonen, anvendes. Forutsetningene skal her likeledes fremgå av skiltningen.
Typer av inn- og utlå
forbrukerrådet finner det ei heller tilfredsstillende at finansinstitusjonene bare skal opplyse priser på et begrenset antall produkter fremfor finansinstitusjonens mer alminnelig forekommende inn- og utlån.
forbrukerrådet finner ikke, at den faktum at nettopp de nevnte inn- og utlånprodukter er inneholdt i bankdatabasen, skal medføre at forbrukerne ikke har direkte adgang til priser om andre produkter.
Det kan blant annet medføre, at bankdatabasen ikke siden kan tilpasses til endra forbruksmønster, eksempelvis på grunn av produktutvikling i finansinstitusjonene, under henvisning til at finansinstitusjonene ikke skal skilte med disse prisene.
forbrukerrådet skal derfor anbefale at det i stedet anvendes formuleringen i §2 og § 3: «Et finansinstitusjon skal opplyse følgende om finansinstitusjonens mer vanlige forekommende innskudd (utlån)» supplert med et stk. 2, hvor minimumskravene for alminnelig forekommende innskudd (utlån) fremgår.
Opplysninger om innskudd
I takt med at renten er falt, er finansinstitusjonenes inntjening på innskuddkontoer falt ganske betrakteligt. Renten er derfor i mange tilfeller slett ikke den primære prisparameteren på en lønnskonto hvor kostnadene ved å ha kontoen ofte overstiger renteinntektene fra kontoen. Kunnjøring legger imidlertid opp til at finansinstitusjonene ikke lengre skal opplyse om kostnader ved de viste kontoene.
Eksempelvis kjører en rekke finanssinstitusjoner med en lønnskonto, som suppleres med en pakke av tilleggsytelser. På en slik lønnskonto er det ofte en årlig betaling, som overstiger renten. Det er derfor god grunn til, at finanssinstitusjonene fortsatt skal lede de kostnadene som er knyttet med kontoen.
Opplysninger om utlån
Det er forbrukerrådets oppfatning, at finanssinstitusjonene likeledes bør skilte med den løpende provisjonen i prosent. Løpende provisjon av eksempelvis kassakreditter må være å sidestille med renter, og bør derfor likeledes opplyses. Dette er spesiellt viktig, hvis kassakreditten ikke er fullt utnyttet, da den løpende provisjonen kan vekte tungt enn rente, da den beregnes av maksimum og ikke av det trukken beløpet. Alternativt bør det fortsatt skiltes med forskjellige utnyttelsesgrader for kassakreditter og andre lån med variabelt lånebeløp.
Det bør ledes i kunnjøring, at øvrige kostnader i form av eksempelvis stiftelseskostnader og kostnader til sikkerhetsstillelse samt metoder for beregning av renter og provisjoner kan opplyses på ansfordring i skriftlig form.
forbrukerrådet skal videre henstille til at Finanstilsynet gjør finansinstitusjonene oppmerksom på, at såfremt det er en sammenheng mellom renten på det konkrete utlånet og andre vilkår, eksempelvis størrelsen av engasjementet eller aksjonærstatus, er det tale om et lån, som ikke kan gjøres opp i samme rentespenn som et tilsvarende lån med andre vilkår. Uten en slik presisering har forbrukeren ikke mulighet for å sammenligne rente og vilkår i forskjellige finansinstitusjoner, og opplysningene vil derfor ikke ha noen verdi.
Er et lån med særlige vilkår vanlig forekommende, så bør vilkårene for lånet fremgå av skiltningen.
Gebyr
I betraktning av utvikling i antallet av gebyr i finansinstitusjonene og den rollen de spiller for finansinstitusjonenes inntjening, finner forbrukerrådet det høyst merkverdigt, at finansinstitusjonene ikke lengre skal opplyse om samtlige gebyr, men utelukkende kan opplyse om vanligt forekommende gebyr.
Blant forbrukerne er utilfredsheten med gebyr stor, og forbrukerrådet finner at det foreligge utkastet til kunnjøring vil forhindre åpenhet, som kan gjøre forbrukerne i stand til å unngå å betale urimelige gebyr.
forbrukerrådet skal i den forbindelsen henvise til den gjeldende forbrukerpolitiske strategiplanen, hvorav det fremgår, at «Skikkelig informasjon om renter, gebyr og annet vederlag er av avgjørende betydning for åpenheten i den finansielle sektoren og dermed også for skikkelig konkurranse og effektivitet på området.»
forbrukerrådet finner det i forlengelse derav ikke rimeligt at forbrukerne berøves adgangen til opplysninger om alle gebyr, som finansinstitusjonen krever.
Markedsføring
forbrukerrådet ser gjerne at man opprettholder formuleringen i den någjeldende kunnjøring om at ÅOP i markedsføringmateriale skal fremgå «på en like fremtredende måte som de øvrige kredittopplysningene». Regelen sikrer fair markedsføring, og kan visst ikke betraktes som værende byrdefull for finansinstitusjonene å skulle leve opp til.
Avslutningsvis skal det poengteres, at forbrukerrådet ser med en viss skepsis på avskaffelsen av standardrenteskiltet, og gir finanssinstitusjonene mulighet for selv å bestemme visningsformen. Såfremt det viser seg, at finanssinstitusjonene bruker denne friheten uansvarligt, er det forbrukerrådets forventning, at regelsettet revurderes.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.