I EU har det enkelte medlemslandet selv ansvaret for finanspolitikken innenfor rammene av de felles bestemmelsene vedrørende finanspolitikk i traktaten og Stabilitet- og vekstpakten.
Alle EU-land deltar i samarbeidet om den økonomiske politikken, herunder samarbeidet om finanspolitikken, som er en del av EUs økonomiske og monetære union, ØMU.
De felles bestemmelsene om finanspolitikk i traktaten forplikter alle EU-land til å unngå et såkalt uforholdsmessig stort underskudd. Dette innebærer som utgangspunkt at det offentlige budsjettunderskuddet ikke må overstige 3 prosent av BNP, med mindre overskridelsen av denne referanseverdien er eksepsjonell og midlertidig. Dessuten må den offentlige gjelden ikke overstige 60 prosent av BNP, med mindre gjelden minskes tilstrekkelig og nærmer seg denne referanseverdien med tilfredsstillende fart.
Stabilitet- og vekstpakten preger traktatens regler om finanspolitikk ved å presisere bestemmelsene om uforholdsmessig store underskudd og ved å fastlegge prosedyrer for samordningen og overvåkingen av medlemslandenes finanspolitikk i Ministerrådet av økonomi- og finansministrer (ECOFIN). Stabilitet- og vekstpakten inneholder en såkalt mellemfristet målsetting om at medlemslandene skal ha en offentlig budsjettsaldo tett på balanse eller i overskudd. Det skal gjøre det mulig for medlemslandene å greie normale utsving i de økonomiske konjunkturene samtidig med at underskuddet på den offentlige budsjettsaldoen ikke overstiger referanseverdien på 3 prosent av BNP. Medlemslandene skal videre legge fram stabilitet- og konvergensprogram om utviklingen i de offentlige finansene, herunder den planlagt tilpassingen i retning av den mellemfristet målsettingen. Såfremt et medlemsland har et uforholdsmessig stort underskudd, kan ECOFIN beslutte å rette en såkalt henstilling til det vedkommende landet.
Eurolandene er dessuten omfattet av Stabilitet- og vekstpaktens bestemmelser om økonomiske sanksjoner. Såfremt et euroland konstant har et offentlig budsjettunderskudd på minst 3 prosent av BNP og ikke etterkommer henstillinger om innenfor en gitt tidsfrist å iverksette økonomisk-politiske tiltak for å bringe underskuddet, kan ECOFIN beslutte å pålegge det vedkommende eurolandet å deponere et beløp, som avhenger av budsjettunderskuddets størrelse. ECOFIN kan videre beslutte at konvertere det deponerte beløp til en bot, hvis det vedkommende eurolandet etter 2 år fortsatt ikke har korrigert det uforholdsmessig store budsjettunderskuddet.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.