Politikere prøver å kue oss med at det stigende antallet eldre utgjør en tikkende bombe, som de kaller det, under vi høyt elsket velferdssamfunn. Man savner noen, som spør dem hvordan vi så hadde råd til hundredtusen av arbeidsløse, mens de drøye årene sto på. Reint bortsett fra det har jeg alle dager synes, det var synd, man lukket livet sitt med pensjonen. Storr det til meg, begynte man med den. Saken er jo, at riktig mange mennesker får det altfor dårlig, når de holder opp med å arbeide. Den ro og fred de hadde gledet seg til, blir plutselig en plage. Alle de bøkene de hadde satt til side til den tiden, kan de like plutselig ikke konsentrere seg om, fordi de har mistet evnen til å lese. Ikke bokstaver, men evnen til å sitte helt stille og la seg sluke av en bog.Og det forsvunnet jobben bærer ofte en status med seg, som man så savner. Derfor var det kanskje ikke noen helt toskete ide å begynne med å holde frie, reise verdenen rundt, glede seg over livet, få utvidet horisonten sin. Og først deretter gå i gang med et normalt arbeidsforløp. Som man så blir i, til man faller om. Slik er verdenen dessverre ikke. Vi begynner med å arbeide, mens vi har lysten til å oppleve verdenen. Og vi bruker altfor mye tid på arbeidet og altfor litt på verdenen. Når den tiden så kommer, man har all tiden, er lysten og kanskje også verdenen væk.M vi kan da i alt fall selv gjøre en hel del for å vende opp og ned på det triste billede.For eksempel spare opp til den fjerne framtiden. La det være sagt straks: man kan ikke komme rask nok i gang med å spare opp til pensjonisttilværelsen sin. Forlat deg ikke på staten, med mindre du er særdeles nøysom. Pensjonisttilværelsen – det tredje livet, som noen kaller den. Først barndom. Så den tiden man er i arbeid. Så liv som pensjonist eller som vi i alderen min foretrekker å kalle det: grå panter med mot på livet og en rimelig økonomi, så man kan få lov å slå litt om sig.D med den rimelige økonomien gjør man klokt i selv å gjøre noe ved. Samfunnet betaler ganske visst litt til oss alle, og vi bruker ikke så mange penge i det tredje livet, som da vi skulle stifte bo, og da vi hadde barn i oppvekst. Og likevel. Vi har fått vaner underveis, som vi gjerne vil beholde, og det er for sent å begynne å spare opp i rasende fart, når det bare er få år, til arbeidsinntekten holder opp. Og politikere heller mer og mer til den anskuelsen at eldre mennesker er noe plagsomt noe, man helst er fri for og som ikke bør koste for meget.Du slipper for å ynke deg Jeg kjenner altfor godt fristelsen til å vente et år eller to enda. Risikoen er bare, at så får man aldri begynt. Tidlig sparing har to formidable fordeler: man venner seg til ikke å bruke den ytterst enden av inntekten sin. Den tomme fornemmelsen i lommeboken blir altså ikke så stor, som den ellers ville ha vært, når arbeidsinntekten tørker ut. Og den annen formidable fordelen: jo før man får begynt, jo flere renter løper det på. Det siste er helt utrolig, men lett å kontrollere. Et eksempel: en sparing på 1000 kr. om måneden og en rente på 10 %. Hvis man begynner sent, så man bare har fem år å spare opp i, har man selv satt bare 60.000 kr. inn (fem år ganger 12 måneder) og de 10 % legger så rundt regnet 25.000 kr. oven i så man har 85.000 kr., når perioden er slut.Sådan går du i gang Hvis man derimot begynner tidligere, så man har 40 år å spare opp i, avleverer man selv 40 gange 12.000 kr., altså 480.000 kr., men de rentene, man renner inn i, hvis man kan holde de 10 % underveis, betyr at man så får ekstra fem en halv million, i alt god og vel seks millioner. Kan man så holde de 10 % om året? Det er det ingen, som vet, før det er for sent. Renter bølger opp og ned, men nettopp pensjonssparing er jo en langsiktig sak, og hvis man hadde satt pengen i aksjer, hadde man de siste fire årene hatt litt over 20 % i årlig rente. Og det forunderlige ved finans-matematikk er, at dobbel så høy rente ikke nøyer seg med å gi dobbel så mange penge. På 40 år ville den sparingen så ha gitt en samlet farvel-sum på i alt så forrykende et tall som litt over 11 millioner. Hvordan kommer man i gang? Det er mange måter. En av dem brukte jeg selv, da jeg var ung. Hver gang jeg fikk lønnsforhøyelse, ba jeg om at daværende arbeidsplassen min satte halvdelen av de ekstra pengen inn på en særlig konto. Jeg så altså aldri pengen først og ble derfor ikke fristet til å bruke dem, og det var jo likevel den annen halvdelen til meg selv. Den gang hadde vi pristallregulering, så det var slett ikke så sjeldent, at beløpet vokste. Hvorpå jeg altså gang på gang «snøt» meg selv for den ene halvdelen. På den måten fikk jeg råd til å kjøpe hus. Ikke sånn å forstå at sparingen var stor nok til at jeg kunne kjøpe hele hytten kontant. Så langt fra. Men jeg hadde vent meg til ikke å bruke så og så stor en del av inntekten min, og alle de pengen kunne jeg så bruke til et kredittforeningslån, som satte meg i stand til å kjøpe den huset som siden er mer enn 10-doblet i værdi.Ing ved om det blir ved. Men som sakene står i øyeblikket er det under alle omstendigheter klokt å få begynt. Neste rådet min til deg skal være, å få kjøpt et hus eller en selveierleilighet. Det er ikke en utgift, men en sparing. Deretter skal du glede deg, hvis noen – for eksempel organisasjonen din – foreslår en pensjonsordning, som ikke bare kan trekkes fra i skatt, men som arbeidsgiveren din kanskje også gir en skjerv til. Og som fungerer helt automatisk, så du slipper for å ynke deg, hver gang du skal betale litt ind.Slå det opp med det samme Hvis heller ikke det lykkes, må du begynne for deg selv. Alle banker, sparesbanker, forsikring- og pensjonsselskap vil være mer enn lykkelige for at du ber om råd. De har alle gode forslag, som til og med støttes av staten med større eller mindre skattelempelser. Det er bare stor forskjell på den renten du kan få hos dem. Så kikk først i månedsbladet Penge Kono-pus oversikt. Den kan sees på nærmeste bibliotek. Eller slå opp med det samme på internett på denne adressen: www.penge.dk. Internett-versjonen har den fordelen at den blir ført ajour hele tiden. Og to tredjedeler av landets husstander har i dag adgang til internett, enten der hjemme eller på arbeidet. Sist jeg så den oversikten, fikk man dobbel så mye i rente i den best banken som i den dårligste. Det blir til mange ganger mer enn det dobbelte i det lange løb.Og man har lov å sette pengen sine i verdipapirer. Det er enda bedre. Spør bare der borte. Bet om å få beregnet eksempel. Det er ikke en tjeneste, de gjør deg. Det er forretningen dem. Måte dem å tjene penge på. De er helt ville etter å få deg som kunde?
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.