Hvordan skal EU bli verdensmester i vekst og bæredyktighet og skape flere jobber innen 2010?
Den 5. og 6. februar 2007 var Lisboastrategien til debatt mellom EU-utsendinger og politikere fra de nasjonale parlamentene under en interparlamentarisk konferanse i Brussel.
I mars 2000, på toppmøtet i Lisboa ble de Europeiske fælt enige om en ambisiøs plan, som skulle gjøre EU til den mest «konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verdenen i år 2010».
Strategien, som fikk navn etter den portugisiske hovedstaden setter fokus på utdannelse, bedre jobber, modernisering av sosial velferd og sosial samhørighet.
De mer enn 150 politikere og representanter for de europeiske institusjonene var delt opp forskjellige arbeidsgrupper for å komme bedre rundt om problematikkene.
Møtet er det tredje av sin art – de to andre var i 2004 og 2005.
Tirsdag formiddag ble resultatene fra gruppene lagt fram og det var debatt med formannen for EU-kommisjonen José Manuel Barroso og den tyske statsråden Thomas de Maizere.
Arbeidsgruppen om bæredyktig energi Ifølge Jürgen Trittin (Tysk bundestag) som la fram gruppens resultat, hadde det vært bred enighet blant deltakerne på en rekke områder.
De mange parlamentarikerne var ifølge Trittin enige om at energieffektivitet og konstant energi spilte en viktig rolle i forhold til å sette gang konkurranse i de europeiske økonomiene og i forhold til å imøtekomme Lisboastrategiens mål.
Gruppen var også enige om at man skulle øke bruken av konstant energi, så det i 2020 skulle være oppe på 20 prosent, selv om Trittin likevel noterte seg at det ikke var kommet så mange konkrete forslag til hvordan det skulle gjøres.
Det hadde ikke vært mulig å nå til enighet om spørsmålet om atomenergi, da mange medlemsland har vid forskjellige holdninger.
Finland er f.eks. ved å bygge anlegg, mens Tyskland er ved å avvikle dem.
Den gjennomgående holdningen i gruppen var likevel, at det skulle være opp til medlemslandene å bestemme om de ville benytte atomenergi.
Arbeidsgruppen om Indre Marked og Innovasjon Medlem av Europaparlamentet Malcom Harbo-klokke (Epp-Ed, UK) la på vegne av sin gruppe vekt på at EU har behov for å beskytte de fire frihetene i det indre markedet (den fri bevegeligheten for borgere, varer, tjenesteytelser og kapital) mot medlemslandenes proteksjonisme.
Det er likevel stadig behov for reformer – f.eks. i banksektoren og innenfor telekommunikasjon.
Han bakket opp om forslaget om å gjøre det lettere for små og mellomstore virksomheter å handle over grensene ved å redusere sine administrative byrder med 25 %.
I forhold til innovasjon hadde gruppen vært enige om at forskning og utviklingspolitikker skulle ha en større prioritet i medlemslandene.
Habour understreket at de nasjonale politikerne ofte hadde det vanskelig, når de skulle overbevise den brede befolkningen om fordelene ved det indre markedet.
«Vi er nødt til å forklare våre borgere at det indre markedet er våre svar på globaliseringen», sa han.
Arbeidsgruppen om Menneskelig kapital – Utdannelse, jobbskapelse og sosiale aspekter Maria Manuel Oliviera (Assembleia da Republica, Portugal) sa at det i hennes gruppe hadde vært enighet om at den beste veien fram er å skape den rette balansen mellom sysselsetting, konkurransedyktighet og sosial sammenhørighed.
I forhold til utdannelse og skapelse av flere jobber, understreket hun viktigheten i å sikre prinsippet om like muligheter til alle.
Det skulle særlig være oppmerksomhet på kvinner, handikappede samt eldre og yngre lønnstakerer, som hadde det vanskelig på arbeidsmarkedet.
Et andre emne var overholdelsen av lønnstakerene sosiale rettigheter.
Gruppen var også her enige om en avbalansert tilgang.
Et fleksibelt arbeidsmarked skulle være fulgt av opp tilsvarende beskyttelse av de sosiale rettighetene.
Gruppen mente at EU skulle definere minimumsstandarder for beskyttelse av lønnstakerene til oppfølging i alle medlemsstatene.
Felles debatt med Barroso og De Maizère José Manuel Barroso, formann for Europa-kommisjonen tala tirsdag morgen også om behovet for å finne en balanse mellom konkurransedyktigheten og de sosiale rettighetene.
Han sa at det er mulig å ha et fleksibelt og «virksomhetsvennlig» Europa med høy sosiale standarder.
For å nå dette målet, sa Barroso at det var nødvendig å innføre sosiale sikkerhetsnett.
«Vi skal ikke beskytte jobber, som ikke kan greie konkurransen, men vi skal beskytte menneskene», sa han.
Barroso sa også at Europa øyeblikk opplevde en periode med vekst og skapelsen av flere jobber.
Økonomien i EU vokser med den største hasten siden 2000 og arbeidsløsheten var på sitt laveste nivå siden 1998.
For Barroso var dette ensbetydende med at det er på høye tid å sette fart i reformene både på EU-nivå og i medlemslandene, så de store forskjellene landene imellom kunne utliknes.
De nasjonale parlamentene kunne i denne forbindelsen sammen med Europaparlamentet sette gang i en’ parlamentarisk bevegelse’, som kunne være med til å skape disse forandringene, foreslo Barroso.
Thomas de Maizère, forbundsstatsråd for særlige oppgaver og sjef for forbundskanslerens kontor talte på vegne av det tyske formannskapet av Råden.
Han sa at Lisboastrategien nå var meget mer enn bare et slogan, idet medlemslandene i høyere grad hadde forpliktet seg.
Men det handler ikke bare om politikk, pekte på han
«Vi kan bruke flere penger på forskning og utvikling, men hvis de unge f.eks. ikke vil lese til ingeniør, hjelper pengene ikke.
Det handler derfor også om å endre viss fags image i samfunnet».
Han var enig i planene om å lette de administrative byrdene for de små og mellomstore virksomhetene, så det kunne frigjøres mer tid og penger til å skape flere jobber.
Det tyske formannskapet ville ifølge De Maizère tale med Russland om energispørsmålet og om behovet for langsiktig forsyningssikkerhet.
Det var også viktig å benytte EUs felles ståsted til å oppfordre USA til å gjøre mer.
Klimaendringer var også ett av de emnene hvor det ville være best å unngå forskjellige standarder på de to sidene av Atlanterhavet, sa han og nevnte også patentlovgivning, innsatsen mot piratkopiering og reguleringer på de finansielle markedene som eksempel.
Samlet kunne EU være sterkere i et takle global oppvarming, sa han og støttet Kommisjonens planer om å skjære 20 % i utledningene av CO2.
Formannen for Europa-Parlamentet-Hans-Gert-Pöttere-ing var meget tilfreds med konferansens resultat.
«For å øke EUs konkurransedyktighet er vi nødt til å samarbeide lokalt, regionalt, nasjonalt og på EU-nivå.
De nasjonale parlamentene spiller en nøkkelrolle i denne prosessen, da det er dem, som skal sørge for å utføre de nødvendige reformene i medlemsstatene», sa han
Han foreslo at et tilsvarende forum av parlamentarikere fra de nasjonale parlamentene og fra Europaparlamentet skulle settes for ned å debattere klimaendringer.
Sponset av Webforum
- Laster aksjedata...
