31-08-2007
Turbulens på de internasjonale finansmarkedene traff investorer og finansielle institutt over hele verdenen denne sommeren. Det er planlagt en stor debatt om emnet på onsdag i neste uke, hvor Parlamentet er samlet i Strasbourg. Parlamentets Økonomi-og-Valutautvalg vil avholde et ekstraordinært møte med direktøren for Den Europeisk Sentralbank for å få svar på en rekke spørsmål om bankens rolle under krisen.
Hvilken lære kan det dras, hvem har skylden, for det som skjedde, og kunne noe lignende skje i Europa? Vi har tala med en rekke EU-utsendinger om sommerens finansielle krise, som ble utløst av uro på det amerikanske boligmarkedet.
Hvordan startet krisen?
I begynnelsen av dette tiåret begynte husprisene i USA å stige. Denne stigning var godt hjulpet på vei av en historisk lav rente og velvillige banker, som gjorde sin for å øke etterspørselen. Mange eiendomsmeglere tilbød låner til huskjøpere, som ikke var i stand til å stille noen form for finansiell sikkerhet for sitt lån. Bankene innkrevde høyere avdrag på lånene enn normalt – de såkalte «sub-prime-lånene».
Det har vært kjent i en årrekke, at det var problemer på det amerikanske boligmarkedet. Men de siste ukenes sterke stigningen i manglende tilbakebetalinger på de såkalte «sub-prime låner» utløste panikk på markedet. Flere analytikere pekte allerede siste år på problemet med disse risikable og dårlig finansierte boliglån; men ikke desto mindre fortsatte banker og finansielle institusjoner med å kjøpe amerikansk «boliggjeld» på det internasjonale markedet.
Flere beskylder de finansielle institusjonene, som har til oppgave å overvåke finansmarkedene, for å ha undervurdert betydningen av disse risikable lånene og ikke advart investorene i tide.
Kunne det samme være skjedd i Europa?
Flere EU-utsendinger er enige i den utlegningen: «De burde ha advart i tide om de potensielle risikoene i forhold til finansmarkedene», sier Pervenche Berés, som er formann for Parlamentets Økonomi-og-Valutautvalg. Hun indikerer en mulig interessekonflikt som forklaring på den manglende handlingen: «De eksisterende overvågningsmekanismer må sees etter i sømmene=$ …» og hun tilføyer: «Denne finansielle krisen treffer også europeiske borgere, som frykter at dereguleringen av de finansielle markedene i alvorlig omfang vil forverre sine finansielle prosjekt».
Tanken om at noe lignende kunne skje på de europeiske boligmarkedene vekker bekymring blant flere EU-utsendinger i Parlamentet. José Manuel Garcia-Margallo (Eep-Ed/ES) stiller spørsmålstegn ved om EUs medlemslands nåværende overvåking- og kontrollmekanismer er tilstrekkelige: «Vi er nødt til å se nærere på effektiviteten av disse mekanismene … ville de ha vært tilstrekkelige til at en tilsvarende krise kunne være blitt unngått i EU?». Garcia-Margallo overveier videre om EU-landenes forskjellige kontrollmekanismer kunne være mer effektive, hvis det var en mekanisme på europeisk nivå.
EU-utsendinger: Nødvendig med større gjennomsiktighet på finansmarkedene
Peter Skinner (PES/UK) betoner krisens internasjonale effekt på banksektoren: «Problemet handler ikke bare om «dårlige låner» på boligmarkedet men også om effekten på våre banksystem og banklån andre steder i verdenen».
Den Europeisk Sentral Bank begynte å pumpe penger inn i det finansielle systemet som et forsøk på å sikre likviditeten på markedene: «Sentralbanken har sannsynligvis forsøkt å stoppe en mulig monetær likviditetskrise», vurderer Brunetta (Epp-de/IT). Han tilføyer: Den » som tar feil bør selv betale, det bør være opp til investorene selv å skjelne mellom gode og dårlige investeringer, noe som bare er mulig, såfremt det innføres mer gjennomsiktighet for operatørene på markedet.
Peter Skinner (PES/UK) understreker betydningen av mer informasjon og gjennomsiktighet på de finansielle markedene. Ifølge Skinner, bør tilsvarendee kriser i fremtiden unngås gjennom en mer strukturert og konstant dialog på tvers av Atlanterhavet.
Alexander Stubb (Epp-Ed/FIN) mener likevel ikke at EP ikke skal handle utover sitt mandat som tilsynsførende med markedets overvåkingsmyndigheter: «Tid er snarere inne til at markedets overvåkingsmyndigheter er på merkene, så det ikke skjer flere utilsiktede konsekvenser, noe som skal skje innenfor rammene av sine nåværende kompetanseområder og overvåkingsstrukturer».
Direktøren for Den Europeisk Sentralbank besøker Parlamentet
For å få et bedre overblikk over situasjonen og diskutere mulige løsningsmodeller har formannen for Parlamentets Økonomi-og-Valutautvalg, Pervenche Berés invitert direktøren for Den Europeisk Sentralbank, Claude Trichet til Europaparlamentet. Trichet skal redegjøre for den siste utviklingen på kapitalmarkedet og besvare spørsmål fra EU-utsendinger. Det er første gang, at et slik ad hoc møte finner sted mellom Sentralbanken og Parlamentet.
- Laster aksjedata...
