Husker du januar 2002, da euroen ble innført som gangbar mynt?
Overgangen fra de gamle valutaene var i sannhet en skremmende oppgave.
300 millioner borgere fikk en nye valuta i løpet av få uker.
Tross enkelte tekniske uhell gikk skiftet mer glatt enn selv de mest entusiastiske eurotilhengerne kunne ha ønsket.
Men hva er våre innstilling til euroen som valuta her tre årer sen?
Har den funnet vei til våre hjerter, slik som det var tilfellet med de «gamle» valutaene?
Ifølge en nylig betenkning fra Europaparlamentet har en viss del av offentligheten i de 12 landene i euroområdet «en negativ oppfatning av euroen».
Lengre borte i betenkningen varsles det, at «denne tendensen er stigende».
I henhold til den siste betenkningen ga 66 % av de spurte uttrykk for sin støtte til valutaen svarende til et fall på 11 % siden dens innføring i 2002.
Dette har ansporet Parlamentet til med et stort flertall å vedta at støtte en nye opplysningskampanje, som understreker hva det oppfatter som fordelene ved euroen.
Disse fordeler omfatter: –
prisstabilitet – lavere transaksjonskostnader – lave renter på realkreditt – bedre reisemuligheter – historisk lav rente
Den mann som styrte betenkningen gjennom Parlamentet, det nederlandske liberale parlamentsmedlemmet Jules Maaten, er av den overbevisningen at euroen antagelig er ett av de mest vellykkede europeiske prosjektene noensinne.
Takket være euroen har vi opplevd den lengste perioden med lav inflasjon, lav rente og monetær stabilitet noensinne, selv om det har vært mye uro i verdenen i det siste paret årer.
Jules Maaten ønsker at Den Europeisk Sentralbank og Europa-kommisjonen går i spissen for kampanjen.
Utover en bedre kommunikasjon omkring euroen oppfordres det også i betenkningen til at det undersøkes nærere om euroområdet trenger å bevare den upopulære 1 cent-mynten, og om 500 euroseddelen er for fristende for bedragere og personer, som hvitvasker penger.
Dette siste initiativet kommer, samtidig med at det uttrykkes bekymring for at manglende finanspolitisk disiplin i en rekke EU-medlemsstater og det franske og nederlandske neiet ved folkeavstemningen om den europeiske forfatningen har skadet tilliten til euroen.
Siden innføringen av euroen har det mest ødeleggende aspekten vel nok vært, at forbrukerne har den oppfatningen, særlig i Tyskland at de detaljistene høstet urimelige fordeler ved skiftet ved å runde prisene oppover.
Den estiske regjeringen har tatt ved lære av dette og besluttet å runde nedover skatter og avgifter statsstøtten runde oppover.
Estland fører med sammen Slovenia i kappløpet mellom de 10 nye landene, som trådte i inn EU i 2004, om å skifte til euroen.
Inntil videre har syv land bundet sin valuta til euroen.
De skal delta i to årer «uten alvorlige spenninger» innen den endelige undersøkelsen av om de reelt er klart til å tiltrede euroen.
Når de tiltreder den felles valutaen, vil de tre i inn gruppen av de nåværende 12 land i det nåværende euroområdet pluss de tredjelanda som anvender euroen av praktiske tomter – Montenegro, Vatikanstaten, Monaco og San Marino.
Heretter vil det bare være Det Forenede Kongerike, Sverige og Danmark, som som EU-medlemmer ikke har tiltrådt euroen.
«Føl, se og sving»
I april i år uttrykte Parlamentet forsiktig optimisme i forbindelse med initiativ til forbedring av samarbeidet mellom forskjellige land om bekjempelse av valutasvindel.
Alene siste årer inndro Den Europeisk Sentralbank over 44 millioner euro med henblikk på å bekjempe svindel.
Problemet er blitt forverret som følge av digitale scannere og kopimaskiner av høy kvalitet, som kan framstille kopier, som er gode nok til å narre noen mennesker.
Som følge herav har seks stater oppfordret til at Europol utnevnes til Europas sentrale myndighet til bekjempelse av forfalskning.
Denne ide ble avvist av Parlamentet, som vedtok en henstilling om at Europol bør øke samarbeidet med de eksisterende nasjonale myndighetene, som har til oppgave å bekjempe bedrageri.
Hvis man nærer tvil med hensyn til en euroseddel, er det offisielle råden å føle på den, undersøke den nøye og svinge den for å kontrollere hologrammet.
- Laster aksjedata...
