EUs sentrale beslutningstage organ er Rådd, som regelmessig møtes på ministernivå – Rådet omtales derfor også som Ministerrådet. Alt etter hvilke spørsmål, det er på dagsordenen, møtes Råd i forskjellige sammensetninger og fungerer som talerør for medlemsstatene. Det er i alt ni rådsformation. Rådet er i fellesskap med Europa-Parlamentet EUs lovgivende myndighet.
Når spørsmål om økonomi og finanspolitikk er på dagsordenen, er det EU-landenes økonomi- eller finansministrer, som deltar – dette kalles i daglig tale ECOFIN eller Rådet (økonomiske og finansielle anliggender).
ECOFIN fastlegger EUs politikk med hensyn til: –
koordinasjon av den økonomiske politikken –
forbedringer i medlemslandenes økonomiers strukturer –
samarbeid om skatte- og avgiftspolitikk –
samarbeid om finansielle marked –
ØMU og euro –
EUs budsjett –
finansiell assistanse til Sentral-og Østeuropa eller andre tredjeland
Når EU-landene samarbeider om den økonomiske politikken – dvs. finanspolitikk og strukturpolitikk mv. – er det med henblikk på at politikkene i de enkelte landene skal støtte de felles målene om prisstabilitet, økonomisk vekst og høy sysselsetting.
Det overordnede redskapet i samarbeidet om den økonomiske politikken er de integrert retningslinjene, som vedtas av ECOFIN hvert tredje år på bakgrunn av et forslag fra Kommisjonen og i overensstemmelse med retningslinjene fra Det Europeisk Råd.
I forbindelse med møter i ECOFIN møtes eurogruppen, som er et uformelt diskusjonforum for økonomi- og finansministrene fra de 15 EU-medlemslandene, som har innført euro. I eurogruppen drøftes primært spørsmål vedrørende ØMU (Den Økonomisk og Monetære Union).
Det avholdt som utgangspunkt møter i ECOFIN en gang om måneden. Dessuten er hvert formannskap vert for ett uformelt økonomi- og finansministermøte. På de uformelle rådsmøtene – karakterisert ved at det ikke treffes formelle beslutninger – drøfter statsrådene bl.a. den finansielle stabiliteten og langsiktige økonomisk-politiske problemstillinger.
Kommisjonen fremsetter forslag til nye rettsakter. ECOFIN behandler deretter forslagene enten egenhendig eller i samarbeid med Europaparlamentet. Det avhenger av om den vedkommende rettsakten vedrører et område under prosedyren for felles beslutningstaging eller samarbejdsprosedyren.
ECOFIN kan treffe beslutninger ved enstemmighet eller kvalifisert flertall. Det avhenger av det behandlet området. Ved kvalifisert flertall forstås, at et flertall av medlemsland skal stemme for (imot) Kommissionens forslag samtidig med at 72,3 prosent av det samlet stemmeantallet skal være for (imot). Dessuten skal de avgitt stemmene for (imot) representere minst 62 prosent av befolkningen i EU.
Når ECOFIN eller både ECOFIN og Europaparlamentet er enige om en rettsakt, skal rettsakten vedtas – Som regel som et A-punkt – på et rådsmøte for å være formelt vedtatt. Et A-punkt er et punkt på rådsmøtedagsordenen, som vedtas uten drøfting. Vedtak av et A-punkt kan forekomme under andre rådsformation enn den, som har behandlet saken.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold. Sponset av Webforum
————————————
Internett forum