Når forbrukerne investerer i bankenes «Garanti-produkter» er det garanti for at banken tjener penge. Kunden er bare sikker på at det ikke kan tjenes særlig godt på investeringen. En bankrådgiver i Danske Bank overtalte en kunde til å sette halvdelen av sine pensjonmidlene i de såkalte «Garanti-produktene». Forleden måtte Danske Bank derfor betale penger tilbake til kunden, som har tapt en hel del penger på investeringen. Problemet er, at en bankrådgiver ikke er en rådgiver, men en selger. Ordet «Garanti» i Garanti-produkter kommer inn, fordi kunden – på papiret – har en garanti for at de investerte penger ikke kan tapes. Men i virkeligheden er det bare en garanti for at banken tjener penge. Kunden er bare sikker på at det ikke kan tjenes særlig godt på investeringen. Nationalbanken undersøkte produktene i våren 2007. Undersøkelsen viste at garanti-produkter gir samme utbytter som en statsobligasjon. Til gjengjeld inneholder de mer risiko. I samme analyse sammenlignet Nationalbanken derfor garanti-obligasjoner med lottokuponger. «Man kan si at de finansielle markedene med hell har gitt hele risikoen til de private kundene, men uten å betale for det. Dem det tjener på det, er leverandør og formidler – altså bankene. Derfor vil jeg råde bankkunder til å tenke seg grundig om, før de lytter for mer til bankselgernes argumenter, sier Carsten Holdum, finanspolitisk medarbeider i Forbrukerrådet. Et produkt som Garantiinvest-industri-metall kan ha årlige kostnader på hele 2 %, mens utbyttet er elendig. «Bankene tjener over 20 ganger mer på å selge garantiprodukter enn eksempelvis tradisjonelle obligasjoner. Et enkelt regnestykke: Invester for 100.000 kr. og behold investeringen i 2 år. Hvis du har satt dine penger i garanti-produkter, er kostnadene typisk omkring 4.000 kr.. Hvis du derimot har satt penger i statsobligasjoner, slipper du med ca. 175 kr.. Jeg mener at tallene taler for seg selv», sier Carsten Holdum Det største problemet for kunden er, at garantiproduktene er særdeles komplisert og derfor er de mer vanskelige å prisfastsette. «Produktene er faktisk så komplekse, at det er mer enn tvilsomt, om den gjennomsnittlige bankselgeren er i stand til gjennomskue dem. Så det er altså en stor risiko for at kunden sitter overfor en person, som «rådgir» til å kjøpe noe, som selgeren ikke selv helt forstår. Problemet vokser, når bankselgeren har en direkte interesse i å selge garantiprodukter, fordi det gir ekstra på lønnsjekken pga. bonusordninger, provisjon eller en god karriere», sier Carsten Holdum og fortsetter: «Når det kjøpes aksjer og obligasjoner har forbrukeren den store hjelpen, at han handler til samme pris, som profesjonelle. Kunden skal altså ikke selv kunne finne en riktig pris. For garantiprodukter setter banken – dvs. motparten – prisen. Derfor kjøper ingen profesjonelle investorer disse produktene. De er utelukkende laget til private investorer. Min råd er derfor: Gjør som de profesjonelle: La være».
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.