Har du noen gang stilt spørsmål om hvilke kostnader som driver opp prisen på et forbrukslån? Når du tar opp lån til forbruk må du belage deg på å betale en rekke ekstra omkostninger, i form av både gebyr og renter.
Vi viser deg hvilke kostnader du må regne med å betale, og hvordan det påvirker lånets sluttkostnad
Gebyr til vedlikehold
De som låner ut penger vil nesten alltid kreve et gebyr til vedlikehold av lånet. Dette kalles ‘termingebyr’, og legges til fakturaen ved månedsslutt.
Gebyret knyttes til ‘terminbeløpet’ som er den summen du betaler hver måned til banken. Terminbeløpet inkluderer både avdrag på lånet, renteomkostninger og gebyr.
Vil du sammenligne termingebyr hos ulike banker? Forbrukslån.no gir deg en oversikt over lån som tilbys i Norge, og de gebyrene som kreves av hver bank.
Normalt sett ligger termingebyret sjeldent under 30 kroner, ei heller over 60 kroner. Sagt på en annen måte kan termingebyret fort utgjøre over 700 kroner i året. Det er en betydelig sum som kan gi store utslag på den effektive rentesatsen.
Gebyr for etablering av lån
Et ‘etableringsgebyr’ er ment å dekke bankens kostnader ved opprettelse av gjeldsbrev. Store deler av prosessen er automatisert, men det følger likevel med kostnader når banken skal utforme avtalen og gjennomføre en kredittsjekk.
Størrelsen på etableringsgebyr varierer voldsomt. Noen banker krever ingen gebyr for mindre lånesummer, mens andre opererer med skyhøye satser. Dagens nivå ligger i gjennomsnitt rundt 900 kroner.
Etableringsgebyr gir større utslag for de som låner små summer, enn i motsatt retning. Tenk bare på følgende:
Et lån på 10 000 kroner med 900 kroner i etableringsgebyr, vil medføre en engangskostnad på 9 prosent av forbrukslånet.
Låner du derimot 100 000 kroner med identisk gebyr, vil det kun utgjøre 0,9 prosent av forbrukslånet.
Husk i tillegg at du får skattefradrag for de gebyrene du betaler til banken. For år 2018 ligger fradraget for lånekostnader på 24 prosent.
Andre typer gebyr
Det finnes noen andre gebyrer, men disse er slettes ikke vanlige. Det første er fakturagebyret, som vil utgjøre rundt femtilappen. Forbrukslånbankene har forskjellige policy på dette området, men majoriteten krever kun fakturagebyr ved postlevering. Mottar du faktura elektronisk via epost vil du dermed slippe å betale for det.
Noen banker vil også kreve gebyr for endringer i låneavtalen. Det kan være for slike ting som endring av nedbetalingsvilkår, eller en økning i kredittrammen. Prisene for dette varierer, men ligger rundt 200 til 300 kr hos de fleste långivere.
Betalingsforsikring
Flere banker tilbyr i dag en gjeldsforsikring. Forsikringen er som oftest strukturert på følgende måte:
Forsikringen vil dekke månedlige terminbeløp i en fastsatt periode. Intervallet varierer mellom hver bank, men vil ofte utgjøre et sted mellom 24 og 36 måneder.
Forsikringen dekker spesifikke forhold. Det inkluderer arbeidsuførhet, permisjon og sykdom.
Noen betalingsforsikringer vil også gi deg økonomisk kompensasjon for eksterne hendelser. F.eks at du mister inntekt som følge av sykt barn.
Slike forsikringer inneholder også som oftest en “dødsklausul”. Her vil forsikringen dekke hele eller mesteparten av utestående lånebeløp dersom låntaker avgår med døden.
En rapport fra TNS Gallup viser at kun 20 prosent av låntakere velger å stifte betalingsforsikring. Dette inkluderer også andre typer lån, til f.eks bolig og bil.
Renter på lånet
På toppen av gebyrene og muligheten til å stifte gjeldsforsikring, vil rentene utgjøre den største utgiftsposten. Her er det viktig å skille mellom ‘nominelle gjeldsrenter’, og det ‘effektiv rentenivået’. Sistnevnte inkluderer alle gebyr og omkostning, omregnet til en prosentsats.
Du bør derfor fokusere på lånets effektive gjeldsrente for å kartlegge de endelige kostnadene. På siden forbrukslån.no/lån-lav-rente/, kan du lese mer om hvilke lån som leveres med lave renter.
Eksempelrente: kr 65 000,- over 5 år, eff. rente 16,24%, tot. kostnader kr 93 068,-.