Aksjemarkedet drives like nå av frykt. Investorer bør se frykten i øynene, så de kan finne ut av om de trenger være fryktsomme eller ikke.
Frykt er fravær av trygghet ved en ting, situasjon, hendelse eller person (er). En ubehagelig fornemmelse av at noe – reelt eller ikke – truer eller er farlig.
Frykt kan også beskrives som voldsomt ubehag ved viss forhold eller objekt som mørke,
spøkelser, osv.
Frykt er en av de grunnleggende følelsene, som oppleves med variasjon i grader fra person til person, og kan ta form av fobier. Intens frykt kan føre til at man begår irrasjonelle og/eller farlige handlinger.
Syn på «nytteverdien» av frykt strekker seg fra at det er en negativ følelse med utelukkende dårlige konsekvenser til at frykt viser sin berettigelse ved faktisk å animere en til å handle i farlige situasjoner.
Frykt for aksjer
De reaksjoner som man kan se, når man investerer i verdipapirer, er de samme følelsene.
Like for tiden er investorene drevet av frykt, som som beskrevet saktens kan være irrasjonell.
Så gjelder det om å se frykten i øynene, slik at man kan finne ut av om man trenger å være fryktsom eller ikke.
Kapitalsforvalterne taler om at earning/yield-ratioen er attraktiv i aksjers favør, at price/earning er lav, at kreditspread er kjørt ut at aksjespremien er høy, at inntjeningsveksten er høy og så videre.
Men det er tilsynelatende ikke nok til å fjerne våre frykt.
La meg derfor prøve på en måte, som har gitt mening for meg selv: En investering er, at man gir noen penger ut i dag, mot til gjengjeld å få muligheten for noen flere penger i fremtiden.
Det gjelder for alle investeringer – og det er lett å gjennomskue, når man f.eks. kikker på en obligasjon. Man gir 100 kroner ut i dag og man mottar 5 kroner om året i 5 år, hvoretter man får sine 100 kroner tilbake.
Det er «lett» – og man kan tilogmed rask regne seg frem til at utbyttet er 5 prosent om året. Faktisk er det likeså lett med aksjer. Bare er problemet, at vi ikke kjenner tilbakebetalingen med sikkerhet.
Eksemplet: Danske Bank
La meg gi et eksempel, og jeg velger en konkret virksomhet, som vi alle kjenner, og hvor vi alle kan forholde oss til sin forretning.
I 2007 tjente Danske Bank 22 kroner pr. aksje. Sine prognoser for de neste 5 årene er, at de regner med i gjennomsnitt å øke denne inntjeningen med 8 prosent om året. Det kan godt være, at det ikke blir 8 prosent i 2008, men så blir det kanskje litt høyere i 2009 eller 2010.
Et raskt kikk i kurslisten viser at kursen like nå er ca. 180 kroner pr. aksje. Nå vet vi faktisk nok til å kunne lage en forsimplet vurdering av en investering i Danske Bank.
Vi betaler 180 kr. mot at vi til gjengjeld får 23,50 i 2008 og så 8 prosent mer om året i de neste 4 årene. Banken utbetaler ikke hele inntjeningen som utbytte, men for beregningens skyld antar vi at den gjør det i fremtiden. For perioden som løper etter 2013, antar vi at betalingen er uendret.
Når vi kjenner pengestrømmen, kan vi beregne utbyttet til ca. 16 prosent om året. Det betyr jo ikke at det ender sånn, men det er bankens best bud på inntjeningen.
Som investor skal man naturligvis være meget kritisk overfor den forsventet inntjeningen, som selskapene legger for dagen.
Men uten å være aksjesanalytiker, kan man kanskje godt forholde seg til om en bank blir i stand til å øke eller bare fastholde sin inntjening, eller om den kanskje skal halveres i de kommende årene.
Hva nå hvis…
Man kan også kikke på «hva nå hvis»:
* inntjeningen ikke vokser? –
så blir forrentningen bare 13 prosent
* inntjeningen faller til det halve? –
så blir forrentningen bare 6 prosent
En annen sentral ting er, at det som regel mer er kursen, som flytter seg enn den framtidige inntjeningen, som svinger.
Dette gjør seg særlig gjeldende, hvis man kikker på aksjesmarkedet som helhet i stedet for å kikke på den enkelte aksjen. Hvis kursen faller til 100, blir kastet av 28 prosent og hvis kursen stiger til 250, faller utbyttet til 12 prosent om året.
På den måten kan man også regne den andre veien – hva skal kursen være, hvis utbyttet på Danske Bank bare skal være f.eks. 8 prosent? – da skal kursen være 350 kroner pr. aksje.
Og hvis man sammenligner med 4 prosent rente på en statsobligasjon, begynner tingene å bli interessante.
Det lyder kanskje ikke av mye, men hvis man f.eks. skal investere sin pensjon i 30 år, får man 3 ganger så mye å leve for som pensjonist, hvis man altså tør låne sine penger ut til aksjesmarkedet.
Hvis verdenen ikke går under…
Like nå hører og leser vi bare om problemer – man kan ikke åpne en avis eller tilbringe bare en kveld foran TV’ ett uten å høre om synkende huspriser, synkende dollar, stigende oljepriser, synkende økonomisk vekst og så videre.
Alt dette har fått aksjeinvestorer over hele verdenen til å kreve et ekstremt høyt utbytte for å kjøpe eller beholde aksjer, og det har fått kursene til å falle med 25 prosent. Aksjekursene er ca. det samme i dag som for 10 år siden, men inntjeningen i virksomheter er den dobbelte.
Dermed ser situasjonen helt ekstrem ut, og hvis verdenen ikke går under rent økonomisk, ja så har man like nå sjansen for å gjøre sitt livs best investeringer.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
