DEN ØKONOMISKE OG MONETÆRE POLITIKKEN I EU

I overensstemmelse med målsettingartikkelen i art. I arbeider EU for en bæredyktig utvikling i Europa basert på en avbalansert økonomisk vekst og prisstabilitet og en sosial markedsøkonomi med høy konkurranseevne. Et sentral middel hit er den økonomiske og monetære politikken, hvis overordnede karakter beskrives i art. III77. Sentrale elementer er samordning av medlemslandenes økonomiske politikker og euroen som felles valuta (for de landene som ikke har dispensasjon).
De konkrete reglene for den økonomiske og monetære politikken endres bare i begrenset omfang. Det gjelder f.eks. i forbindelse med prosedyren for uforholdsmessig store underskudd, sammenlikne art. III84, stk. 6. Her skal Rådet fremover fastslå om det i et gitt medlemsland er snakk om et uforholdsmessig stort underskudd på de offentlige finansene, på bakgrunn av et forslag fra Kommisjonen og uten å ta stemmegivningen fra det vedkommende medlemslandet i betraktning. I den nåværende traktatteksten treffer Rådde avgjørelse på bakgrunn av en henstilling fra Kommisjonen, og alle medlemsland stemmer. Denne endring innebærer en styrking av Kommisjonen, da det krever enstemmighet i Rådet å endre et forslag fra Kommisjonen, mens en henstilling kan endres med kvalifisert flertall, sammenlikne art. III95, stk. 1.
Hvis Rådet fastslår at det foreligger et uforholdsmessig stort underskudd, vedtar Råden en henstilling om å bringe det uforholdsmessig store underskuddet til opphør innenfor en gitt frist. Henstillingen, samt eventuelle ytterligere skritt, vedtas med kvalifisert flertall av Råden. Det vil fortsatt skulle skje på bakgrunn av henstillinger fra Kommisjonen, sammenlikne art. III84, stk. 6 og 7.
I en erklæring til art. III84 om prosedyren for uforholdsmessig store underskudd bekreftes det, at EUs og medlemslandenes økonomiske politikk og finanspolitikk har til formål å øke vekstpotensialet og sikre sund budsjettmessige stillinger, og at Stabilitet- og vekstpakten er et viktig verktøy til oppnåelse av disse målene. EU-landene bekrefter videre sine forpliktelser med hensyn til bestemmelsene i Stabilitet- og vekstpakten.
På viss områder, hvor det kan vedtas rettsakter alene vedrørende euroland, utvider forfatningstraktaten en suspensjon av stemmeretten for ikke-eurolander. Det gjelder f.eks. i forhold til henstillinger som ledd i den multilaterale overvåkingen, herunder stabilitetsprogram og advarsler, og foranstaltninger i relasjon til uforholdsmessig store underskudd i euroland, sammenlikne art. III97, stk. 4.
Forfatningstraktaten bestemmer i art. I-8, at EUs felles mynt er euroen. Samtidig fremgår det av overgangsbestemmelsene i art. III97-202, at ikke alle medlemsland har innført euroen. For eurolandene introduseres et avsnitt med spesifikke bestemmelser (art. III94-196). Bestemmelsene fastslår at eurolandene kan treffe foranstaltninger med henblikk på å styrke samordningen av busjettdisiplin og felles økonomisk-politiske retningslinjer. Eurolandenes retningslinjer skal være i overensstemmelse med de retningslinjene som er vedtatt for hele EU. Innenfor rammene av internasjonale finansielle institusjoner kan eurolandene videre vedta felles holdninger om spørsmål, som er av særlig interesse for den økonomiske og monetære unionen, og vedta foranstaltninger med henblikk på å sikre eurolandenes representasjon. I forbindelse med disse beslutningene presiseres det, at bare euroland har stemmerett.
Av en protokoll til forfatningstraktaten fremgår, at statsrådene fra euroland møtes uformelt med henblikk på å drøfte spørsmål vedrørende den felles valutaen. Kommisjonen deltar i møtene, og Den Europeisk Sentralbank oppfordres til å delta. Statsrådene fra eurolandene velger med flertall en formann for to og et halvt år ad gangen.
For så vidt angår prosedyren for opptak av nye land i eurogruppen, inneholder forfatningstraktatens art. III98, stk. 2, en tilføyelse. Råden treffer beslutning om opphevelse av det vedkommende landets dispensasjon fra deltakelse i den felles valutaen på forslag av Kommisjonen og – som noe nytt – etter å ha mottatt en anbefaling fra et kvalifisert flertall blant eurolandene.