Torsdag morgen vil formannen for den europeiske sentralbanken, Jean-Claude Trichet debattere sentralbankens politikk i Parlamentet.
Økonomi-og-Valutautvalget har utformet en betenkning, som roser bankens rentepolitikk, men mener at renteforhøyelser skal foretas med forsiktighet for ikke å bringe veksten i fare.
Utvalget ønsker også mer demokratisk kontroll med Sentralbankens arbeid, blant annet ved offentlige beslutningsreferat fra Sentralbankens styresmøter.
Parlamentets egen-initiativ-betenkning, som er utformet av Pervenche Berès (PSE, FR) formann for Finansutvalget, er et svar på Den Europeisk Centralbanks (ECB) årsrapport fra 2005.
Utvalget roser Sentralbanken for å konsentrere seg om sin viktigste målsetting, nemlig å sikre prisstabilitet, og sier også at det var korrekt av ECB å heve renten i 2005.
EU-utsendingene understreker at renteforhøyelser bør foretas med forsiktighet for ikke å bringe veksten i fare, og henleder oppmerksomheten på de risikoene som er knyttet med stigningen i Euroen valutakurs og oljeprisen – faktorer, som har spilt inn i forhold til den svake veksten i 2005.
Mer gjennomsiktighet i utnevningene
I forhold til utnevningene til de seks postene i sentralbankens daglige ledelse – ledelsen, understreker Finansutvalget at kandidatenes nasjonalitet ikke må spille noen rolle, og at det skal være sin profesjonelle erfaring på det monetære området eller bankområdet, som skal være avgjørende.
EU-utsendingene mener dessuten at det er viktig å sikre forskjellige profiler i ledelsen.
Når den Europeisk Sentralbank treffer beslutninger om pengepolitikken, f.eks. fastsetter rentenivået i euroområdet, foregår det i Styrelsesrådet, som består av de seks medlemmene i ledelsen samt nasjonalbankdirektørene i de 12 euro-landene.
Disse møter skal være mer gjennomsiktige, mener EU-utsendingene, som foreslår at Sentralbanken skal offentliggjøre beslutningsreferat fra møtene, hvor det klart fremgår noe som beslutninger det er tatt og begrunnelsene bak.
Dette skulle likevel ikke erstatte formannens presse-briefinger etter Styrelsesmøderne, som EU-utsendingene anser for å gi et «uvurderlig og rettidig fingerpek til observatører og markedsaktører».
Styr på hedgefonder og artigere pengesedler Utvalget deler Sentralbankens bekymring vedrørende de såkalte hedgefondeet, en form for investeringsfonder, som bruker litt andre instrument enn de tradisjonelle investeringsfondene.
Utvalget konstaterer at det er for litt kunnskap om hvordan disse fondene fungerer, og at investorene ikke har et klart bilde av sine resultat og besittelser.
Derfor mener EU-utsendingene at EU bør sette gang i en debatt om behovet for bedre kontroll av hedgefonder, og oppfordrer Den Europeisk Sentralbank til å foreta ytterligere undersøkelser på området.
Det er også Sentralbankens ansvar å utstede eurosedler.
EU-utsendingene ønsker at banken skal undersøke bakgrunnen for den store stigningen på 20,9 % i antallet av 500 eurosedler i omløp og finne ut av, i hvilke land de er etterspurt.
Bruken av de store sedlene kan ofte ha forbindelse med hvitvasking og svart økonomi.
EU-utsendingene ønsker også litt mer liv på pengesedlene, og oppfordrer Sentralbanken til å sette bilder av levende mennesker på sedlene, f.eks. europeiske personligheter.
Selv om Økonomiutvalgets betenkning er et resultat av kompromiss mellom de politiske gruppene i utvalget er det stadig kontroverser, som betydde, at en del EU-utsendinger fra PSE-gruppen avsto fra å stemme, da betenkningen skulle avgjøres i utvalget.
En del endringsforslag forventes å komme i forbindelse med avstemningen i Strasbourg, som finnes sted torsdag middag.
- Laster aksjedata...
