Dovne investorer slår daytrader Investorer kan ikke treffe topper og bunner på aksjemarkedet. Nytt undersøkelse viser til og med at vi oppnår høyere utbytter ved å la være med å forsøke. Vi vet det jo egentlig godt. At det er vanskelig å time sine aksjeinvesteringer. Vanskelig å finne ut av når det er tid til hoppe inn og ut av aksjemarkedet, vanskelig å velge neste måneds børsraketter.
En ny, omfattende analyse av det amerikanske aksjemarkedet fra 1926 til 2002 viser til og med at investorene oppnår et høyere utbytte ved ikke å gjøre forsøket. Ved bare å være i markedet hele tiden, under både opp- og nedturer, kan den gjennomsnittlige investoren oppnå et vesentlig høyere utbytte enn ved å forsøke å treffe topper og bunner. Og som sidegevinst: Frigi kostbar tid til andre av livets gleder. Latskap belønnes Professor Ilia D. Dichev fra University of Michigan, USA, har analysert det amerikanske aksjemarkedet tilbake til 1926 og kommer fram til, at den typiske investoren, som flytter formuen ut og inn av aksjemarkedet oppnår ett markant dårligere utbytte enn den investoren som er med hele tiden.
En investor, som investerte i aksjene på New York Stock Exchange i 1926 og beholdt dem til 2002 ville ha oppnådd et gjennomsnittlig årlig utbytte på 9,9 prosent. Men en investor, som investerte i 1926 og fulgte det gjennomsnittlige handelsmønsteret og flyttet sine penger inn og ut av markedet frem til 2002 – ja, han ville bare ha oppnådd et årlig utbytte på 8,6 prosent Den dovne investoren ville slik ha oppnådd et årlig utbytte, som var 1,3 prosent høyere enn gjennomsnittsinvestoren. Det lyder kanskje ikke av mye, men det er 15 prosent mer hvert år og målt på den 76 årene lange perioden gir det et utbytte, som er 2,5 ganger større. 1 million investert på New York Stock Exchange 1926-2002 1926-2002
Kjøp-og-behold investor Gjennomsnitt- investor Årlig utbytte 9,9 % 8,6 % 1 million vokser til 1,3 mrd. 0,5 mrd. På teknologibørsen Nasdaq, hvor daytrad har florert i stor stil, er forskjellen enda mer uttalt: Investorer, som kjøpte aksjene i Nasdaq-indeksen i 1973 og solgte i 2002 oppnådde et gjennomsnittlig årlig utbytte på 9,6 prosent, mens den typiske Nasdaq-investoren måtte nøye seg med 4,3 prosent. Altså mer enn dobbel så høyt utbytte til den dovne investoren. 1 million investert på Nasdaq 1973-2002 1973-2002 Kjøp-og-behold investor Gjennomsnitt- investor Årlig utbytte 9,6 % 4,3 % 1 million vokser til 14,2 mill. 3,4 mill. Dichev har også analysert 19 internasjonale marked, og her er forskjellen 1,5 prosentpoeng. 18 ut av 19 marked viser samme tendens: Dovne investorer slår daytrader. På Københavns Fondsbørs har det gjennomsnittlige årlige utbyttet vært 12,7 %, mens gjennomsnitt-investoren bare har oppnådd 11,7 % årlig i perioden 1973-2004.
En forskjell på 1 % om året synes ikke av mye, men regnes rente-rente effekt med, viser det seg, at den langsiktige pensjoninvestoren på en 31-år periode kan oppnå et utbytte, som er en tredjedel større ved å gjøre – ingenting. 1 million investert på Københavns Fondsbørs 1973-2004 1973-2004 Kjøp-og-behold investor Gjennomsnitt- investor Årlig utbytte 12,7 % 11,7 % 1 million vokser til 40,7 mill. 30,9 mill. Tiden i markedet Finansieringslitteraturen er rik på lignende eksempel: * Svenske Anders Anderson nådde fram til lignende konklusjoner i sin flittig siterte «All Guts, No Glory» artikkel fra 2005. Han analyserte 300.000 private aksjeshandler og fant at hyppige handler og høye kostnader ga årlige utbytter, som var 8,5 prosent dårligere enn aksjesmarkedet generell. * I den kanskje største undersøkelsen, som noensinne er laget av private investorers atferd, undersøkte 78.000 investorers handel med aksjer gjennom 6 år. Forfatterne Barber & Odean kom fram til, at investorer, som omsatte sine aksjer mer enn 1 gang om året bare fikk det halve i utbytter av investorer, som bare beholdt sine aksjer. Brit har et ordspråk «Its time in the marken, noter timing the marken» – eller på dansk, det handler om å være lang tid på markedet, ikke om å hoppe inn og ut hele tiden. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.