BOLIGKJØP – Kjøpsavtale

Når du avgir et bud, signerer du en kjøpsavtale. Men hva er en kjøpsavtale egentlig – og hva skal du være oppmerksom på, før du signerer den? KJØPSAVTALE: Hvis selger ikke signerer samtidig som deg, er det en god ide å skrive en akseptfrist inn i kjøpsavtalen. Gjerne en kort frist, så du får en rask avklaring. Selger kan bruke et kjøpstilbud til å presse andre kjøpere, og kanskje derved presse prisen i været. Kjøpsavtalen regulerer selve handelen. I avtalen står hvem partene er, opplysninger om eiendommen, prisen og overtakelsesdagen samt alt, hva partene for øvrig er blitt enige om. Kjøpsavtalen er et detaljert dokument med en lang rekke spesifikke opplysninger. Detaljeringsgraden skal sikre at alle aspekter av handelen er belyst, så det ikke oppstår uenigheter mellom partene siden. Før du velger å signere kjøpsavtalen, skal du så vid mulig undersøke alle forhold ved boligen. Hvis det foreligger en tilstandsrapport og tilbud om eierskiftesforsikring, er det viktig, at du setter deg inn i disse. Også energimerke bør foreligge, da det er lovpliktig. Ved selveierleiligheter er det viktig å lese eierforeningens regler og vedtekter. Du skal kontrollere om det er truffet større økonomiske beslutninger i foreningen – for eksempel om renoveringer, som vil komme til å påvirke din økonomien. Det er også alltid en god ide å tale litt med naboene om tonen og samkvemmet i eiendommen, hvis det kan la seg gjøre. Når du finner den rette boligen, kan du føle deg presset til å komme med et raskt bud, og du kan derfor få skrevet under på en kjøpsavtale, før du har nådd å undersøke alle forhold grundig nok. Det er likevel viktig å få sine rådgiverne – primært banken og advokaten – til å se avtalen igjennom, men det kan du heldigvis stadig nå, selv om du har skrevet under på kjøpsavtalen. Det krever bare, at det er innføyd et rådgiverforbehold i kjøpsavtalen, som gjør handelen betinget av at din bankrådgiveren og advokat har sagt god for avtalen. Ifølge Danske Boligadvokater kan et advokatforbehold se slik ut: «Kjøpers underskrift på nærværende kjøpsavtale er betinget av at kjøpers advokat kan godkjenne kjøpsavtalen i dens helheten. Godkjenning skal være meddelte selgers eiendomsmegler senest xx.xx.xxxx (dato), kl. 12.00. I motsatt fall er handelen falt bort uten kostnader for kjøper.» Rådgiverforbeholdet gir deg mulighet for å slippe du av avtalen uten kostnader. Du kan altså si at du likevel ikke vil kjøpe boligen, hvis banken vurderer at boligen er for dyr, eller advokaten har betenkeligheter ved avtalens innhold. Så er du ikke bundet av din underskriften på kjøpsavtalen. Returrett Du kan også slippe ut av avtalen via den lovbestemte returretten. Når du kjøper en bolig, som du selv skal bo i, har du temmelig til å angre boligkjøpet i seks hverdager etter avtalens inngåelse. Seks dager fra selger har skrevet under på kjøpsavtalen. Returretten er innført for å gi deg tid til å overveie din kjøpet en ekstra gang og eventuelt søke bistand. Men det er ikke gratis. Hvis du angrer kjøpet innenfor seksdages-fristen, skal du betale selger en prosent av kjøpesummen som kompensasjon. Du skal i så fall sørge for at både betalingen og en skriftlig melding om angeren når fram til eiendomsmegleren eller selger innen fristens utløp. Den lovmessige returretten forhindrer imidlertid ikke et rådgiverforbehold, så derfor kan det bedre betale seg å angre handelen, fordi banken eller advokaten ikke har kunnet godkjenne avtalen. Så skal du ikke betale noe kompensasjon til selger.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.