Børs

børs – verdipapirmarked, marked for omsetning av nærmere bestemte verdipapirer (børspapirer), valuta eller varer. Etter formålet taler man om fonds- eller aksjebørs, for omsetning av obligasjoner og aksjer, valutabørs og varebørs, som igjen kan deles i korn-, bomull-, kaffe-, sukker-, metall-, gummi-, kullbørs osv. Også selve den bygning hvor denne virksomhet foregår, kalles børs.
Ordet
Ordet børs antar man skriver seg fra Brugge, hvor kjøpmennene samlet seg på et torg som ble kalt De Beurs etter et gammelt hus som hadde et våpen med tre pengepunger (mlat. Bursa) på gavlen. Kjøpmennene drog til andre byer og gav da torget der samme navn, og etter hvert utviklet det seg slik at ordet Beurs ble brukt om steder hvor kjøpmennene samlet seg for å gjøre forretninger.
Virksomhet
Børsens oppgave er å formidle handel og omsetning. Børshandelen foregår i henhold til såkalte usancer; ved dette forstås at kjøper og selger forutsetter at omsetningen foregår etter visse fastslåtte sedvaner eller at gjenstanden for omsetningen har visse egenskaper som det er unødvendig å betegne nærmere, fordi partene på forhånd er på det rene med at de sedvanemessig skal være til stede. Den pris man enes om, blir som regel offentliggjort (noteres) til veiledning for bestemmelsen av markedsverdien av papiret, eller varen. Hvor prisen gjelder et verdipapir, kalles den kurs.
Mens børshandel tidligere var basert på personlig oppmøte og utrop etter auksjonsprinsippet, kom de elektroniske handelssystemene i 1980-årene (Oslo Børs innførte systemet 1988). Et elektronisk handelssystem åpner for kontinuerlig handel i samtlige noterte verdipapirer gjennom hele børsdagen og vil også kunne fjerne behovet for en fysisk oppmøteplass; meglere kan handle direkte fra sine egne kontorer.
Børsforretninger foregår enten som kasseforretninger eller som terminforretninger. Ved kasseforretninger foregår oppgjøret kontant eller i løpet av de nærmeste dager etter forretningens avslutning, ved terminforretninger til nærmere fastsatte frister. Ved terminforretning (leveranseforretning) forstås en kontrakt hvor selgeren påtar seg forpliktelsen til å levere og kjøperen til å motta og betale en viss pris for en viss mengde og kvalitet av en vare på et bestemt tidspunkt, på betingelser som er gjeldende på en børs eller i vedkommende bransje. Så vel betaling som levering av varen gjelder fremtiden. Terminspekulasjonens betydning ligger i at de handlende benytter den til å minske risikoen for prisfluktuasjon ved kjøps- eller salgskontrakter. Se også derivat.
De forskjellige arter av terminhandel har bestemte hovedsentrer. Terminbørs for kaffe finnes bl.a. i New York og Santos, for sukker i New York, for rug i Chicago, for fett i Chicago, for metaller i London osv.
Fondsbørs
Den vanligste formen for børs er fondsbørsen, der aksjer og obligasjoner blir notert. En børs av en slik type, med muligheter for fri og åpen omsetning av verdipapirer, har vist seg å være en naturlig del av et velfungerende markedsøkonomisk system.
Et verdipapir (f.eks. en aksje) kan tas opp til børsnotering dersom det antas å ha allmenn interesse og forventes å være gjenstand for regelmessig omsetning. Foretakets økonomi legges til grunn, og bestemte krav må oppfylles. Bl.a. må aksjeselskaper ha en nærmere angitt spredning av sine aksjer, slik at det kan forventes reell omsetning og dermed verdivurdering.
Fordelene et selskap har av børsnotering, er bl.a. at det blir gjenstand for verdivurdering. Ved at aksjer eller obligasjoner er lett omsettelige er det også lettere å hente inn ny kapital. Til gjengjeld kreves det åpenhet fra et børsnotert selskap: opplysninger som har betydning for en riktig vurdering av verdipapiret skal meldes til børsen, slik at det blir kjent av alle aktører i markedet.
Norge
Oslo Børs er en ren fondsbørs. Virksomheten omfattet tidligere også valutabørs (daglige noteringer 1907–91) og frem til 1963 varebørs (noteringer på egg ble opprettholdt frem til årsskiftet 1974/75). Handel med derivater, i første omgang opsjoner, startet 1990.
Lovgivning og forvaltning
Børsens virksomhet er undergitt bestemmelsene i lov om børsvirksomhet (børsloven) av 17. november 2000, som avløste lov av 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs (børsloven). Loven gjelder virksomhet som børs eller autorisert markedsplass i Norge og virksomhet som norsk børs eller autorisert markedsplass driver i utlandet gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet (§ 1–2). Autorisert markedsplass er foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering av finansielle instrumenter. Børs er foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering og opptak av finansielle instrumenter til børsnotering. Virksomhet som børs eller autorisert markedsplass kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette fra Finansdepartementet. Børs og autorisert markedsplass skal være organisert som allmennaksjeselskap (§ 3–1; § 6–1)
Styre og drift
Børsstyret skal ha minst fem medlemmer; daglig leder kan ikke være medlem av styret. En børs skal ha en kontrollkomité på minst tre medlemmer som velges av generalforsamlingen. Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at børsen følger lover, forskrifter og konsesjonsvilkår, samt vedtekter og vedtak truffet av børsens organer, og herunder vurdere sikkerhetsmessige forhold ved virksomheten. Generalforsamlingen skal fastsette instruks for kontrollkomiteen, som må godkjennes av Kredittilsynet.
Historikk
Børsene oppstod først da handelen hadde konsentrert seg i store byer og hadde festnet seg i regelmessige former som følge av en stadig bedre samferdsel. De kan ikke føres tilbake lenger enn til 1500-tallet, da man finner dem i Nord-Italia og Flandern.
De eldste børser var især omsetningssteder for veksler. På 1600- og 1700-tallet utviklet børshandel med aksjer seg, særlig aksjer i de store koloni- og oversjøiske kompanier. Den første virkelige verdipapirbørs ble etablert i Amsterdam i 1611. I begynnelsen av 1900-tallet hadde man i Amsterdam, Paris og London ville spekulasjons- og kriseperioder som følge av et feberaktig opphisset børsliv.
Foruten i den moderne tids overordentlig raske utvikling av handel og industri, må børslivets oppsving på 1800-tallet særlig søkes i omsetningslivets tendens i retning av å bringe til veie en stadig større ensartethet og prisfasthet for alle varer og verdier som er gjenstand for omsetning etter en mer betydelig målestokk. Dette er i første rekke kommet den offentlige kreditt til gode. Mens statene i eldre tider måtte henvende seg til den enkelte pengemann for å få sitt lånebehov dekket, fant de på 1800-tallet etter hvert i større utstrekning på børsen et villig marked for sine rentebærende gjeldsforskrivninger, som lød på ihendehaveren og derfor var lett omsettelige. Dette eksempel ble snart fulgt av andre offentlige og private organer, og børsene ble de sedvanlig anvendte omsetningssteder også for hypotek(pant-)obligasjoner, aksjer, lodder, gjeldsforskrivninger av forskjellig art.
Innen de nordiske land er Københavns børs den eldste; bygningen er oppført 1619–24 av Christian 4. Stockholms nåværende børsbygning ble fullført 1776. Det ble tidlig satt i gang forsøk med børsdrift i Bergen (1684) og Oslo (1708), men det ble med forsøket. Først ved lov av 8. sept. 1818 ble det opprettet en børs i Oslo, og med hjemmel i denne lov fikk man senere børser i Trondheim (1819), Bergen (1837), Kristiansand (1837), Drammen (1839), Stavanger (1878), Kristiansund (1894), Skien (1895), Ålesund (1905), Sandefjord (1912), Haugesund (1914), Fredrikstad (1921); Oslo børsbygning er oppført 1828 (tilbygget 1910), Bergens børs 1861.