Det er ikke bare renten, som er interessant, når man skal låne penger. Det er de samlet årlige kostnadene, som forteller hvor dyrt det reelt er å låne penger.
Ifølge prismerkingloven og kredittavtaleloven skal de årlige kostnadene i prosent opplyses (ÅOP). ÅOP er den populære forkortelsen for årlige kostnader i prosent, og som gjør det mulig å sammenligne lån og kreditter. Ved første øyekast kan lånet kanskje se billig ut, fordi renten ikke er så høy, men det kan være stiftelsesgebyr, løpende provisjon og gebyr på lånet, som gjør at ÅOP blir meget høy.
Prismerkingloven har regler for, hvordan det skal skiltes med kredittopplysninger – også i reklamer – hvis man kjøper på kreditt. I de tilshørende skiltningskunnjøring er det regler for, hvordan det skal skiltes, når man låner kontanter. Kredittavtaleloven forteller hvilke opplysninger man skal ha, når man inngår avtalen om lån eller kreditt.
Ved beregningen av ÅOP skal samtlige utgifter ved opprettelsen og i hele lånets løpetid nemlig tas med, samtidig med at det dras hensyn til, når renter, avdrag m.v. skal betales.
Spesielt ved små lån skal man være oppmerksom på de reelle utgiftene. Et fast stiftelsesgebyr veier tungt jo mindre beløpet er og jo kortere tid, som er til å betale lånet tilbake.
Noen forretninger reklamerer med rentefri lån. Til gjengjeld kan det være andre årlige kostnader på f.eks. 1.525 kr. på et lån på 8.000 kr.. Det gir en ÅOP på 19,7 %!
Det er ikke ualminnelig, at et mindre lån på f.eks. 5.000 kr. i en butikk kan ha ÅOP på over 60 %. Ved små lån er en kassakreditt typisk billigst.
Man skal også være oppmerksom på at en månedlig rente på 1,75 % kan se billig ut, men det svarer til en effektiv rente på over 23 %.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
