Hunden er menneskets best venn, men ab… Aksjeanalytikere tør ikke lengre stille opp mot ab, så nå sitter kundene tilbake med den. Aben som deltaker på finansmarkedene ble gjort verdensberømt for år tilbage av den anerkjente amerikanske finansavis, Wall Street Journal. Hvert år ved juletid innbød avisen en rekke aksjeeksperter på Wall Street til å finne de 10 best aksjene for det neste året. Som konkurrent til aksjeekspertene hadde Wall Street valgt en «abe», som kastet en dartpil på børssidene ti ganger – og dermed hadde valgt 10 aksjer. Nå var det viss ikke en abe, men en pikkolo, som kastet pilen. Men at de 10 aksjene var valgt helt vilkårlig, sto til troende. «Aben» ble nr. 1 flere år og greide seg i gjennomsnitt bedre enn aksjeekspertene. Nå er aksjeeksperter nok ikke mye bedre enn du og jeg til å spå om framtiden, men dumme er de jo ikke, så det er ikke lengre noen aksjeeksperter, som ønsker å stille opp. Man kan jo undre seg over at 10 aksjer funnet med en dartpil i gjennomsnitt er minst like godt som 10 aksjer anbefalt av en ekspert, som bruker 50-80 timer om uken på å lese om og analysere aksjer. Den teoretiske forklaringen er den enkle, at alle aksjer jo pr. logisk definisjon inneholder all relevant informasjon og dagens kurs derfor må betraktes som fair. Å gjette hvor mye en aksje eller et marked stiger eller faller inneholder jo også den ekstra utfordringen at man som analytiker kan treffe ganske godt på virksomhetens resultatmessige utvikling, men markedet – av den ene eller annen årsaken – ikke umiddelbar lar denne utviklingen avspeile seg i aksjekursen. Det gjør det ekstra vanskelig å treffe båter det riktige resultatet, men også å treffe markedets vurdering av dette resultatet. En aksje som Vestas er et godt eksempel på det. Løpende resultat og enda mer løpende vurderinger av hva det vil bety for aksjekursen. Hvem er penest…? Den engelske nasjonaløkonomen, John M. Keynes, som var en ærkeaksjespekulant uttrykt det meget treffende: «Aksjevalg er som en skjønnhetskonkurranse. Hvis du vil gjette på hvilken jente, det vinner kveldens skjønnhetskonkurranse, skal du gjette på den jenten de andre best liker. Ikke den du best selv liker.» Slik er det også med å finne vinneraksjer. Det er en meget vanskelig, nesten uovervinnelig erkjennelse, når man har brukt hele uken og noe av helgen på å regne seg frem til den best aksjen. de fleste aksjeanalytikerne har også så mye selverkjennelse, at de ikke vil påstå at de er eksperter i å gjette markedets psykologi, men likevel har en profesjonell mulighet for å vurdere selskapenes resultatutvikling. Men dessverre. Også her spiller menneskets psykologi negativt inn. Studier av analytikeres vekstforventninger viser at nesten alle forutser positiv vekst. Når forventningene etterfølgende sammenholdes med den realisert veksten kan det konkluderes, at ekspertene er for optimistiske og også her kommer dårlig ut enn ab. Årsaken er, at ekspertene forlenger (ekstrapolerer) den siste utviklingen i stedet for å anta at veksten vil nærme seg det langsiktige gjennomsnittet. Spill av tid? Man kunne konkludere at research er spill av tid. Det mener jeg ikke er riktig, men det er et spørsmål om hva man bruker sin tid på. Både analytikere og private investorer bruker mye energi på spørsmål som umulig kan besvares med noen form for nøyaktighet, fremfor å bruke tid på å besvare spørsmål, hvor man kan uttale seg om med større sikkerhet. Som Warren Buffett ser det: Heller et godt aktuelt røntgenbilde av en virksomhet enn luftige 10 års prognoser. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
Spådamer og klarsynte tjenester
- Laster aksjedata...
