Siden 1990 har de rikeste i Norge doblet sin andel av inntektene her i landet. Ikke på 60 år har så mye rikdom vært konsentrert hos én prosent av befolkningen, viser nye beregninger.
Frem til 1990 opplevde Norges rikeste nær 90 år med fall i andelen av inntektene som tilfalt dem.
Men siden har den rikeste prosenten (1% av befolkningen) i Norge mer enn doblet sin andel av totalinntektene, fra 4% til 8%, melder SSB.
Beregningene er utført av forsker Rolf Aaberge sammen med Anthony B. Atkinson ved Oxford University, og ble publisert av Statistisk Sentralbyrå i dag.
Tendensene viser en klar utvikling. De rike er blitt rikere siden 1990.
90 år med nedgang
På slutten av 1800-tallet mottok den rikeste prosenten av befolkningen ca 20% av totalinntekten i Norge.
Fra begynnelsen av 1900-tallet sank de rikestes inntektsandel og nådde et bunnpunkt i slutten av 1980-årene/begynnelsen av 1990-årene. Da utgjorde inntektsandelen bare litt over 4% av totalinntekten.
Dobling i inntektsandelen
Rundt 1990 snudde utviklingen og inntektsandelen for de rikeste økte betydelig. I løpet av 15 år ble inntektsandelen til den rikeste prosenten av den norske befolkningen mer enn doblet.
I 2006 mottok denne gruppen 8% av totalinntekten i Norge. Man må 60 år tilbake i tid for å finne en så stor konsentrasjon av inntekter i én prosent av befolkningen, skriver forskerne.
Størst andel i 2005
Størst inntektsandel de siste 60 årene hadde de rikeste i 2005 med hele 16,8%. Også i 2000 var inntektsandelen meget høy. Dette må ses i sammenheng med innføringen av utbytteskatt i 2001 og 2006. Utbyttene var da ekstra store for å komme den nye skatten i forkjøpet.
Hvordan børsnedturene i fjor og i år har slått ut for den rikeste andelen i Norge, er ikke med i studien.
Siden disse ofte har sine inntekter knyttet til aksjeinvesteringer, er det naturlig å tro at inntektsandelen har falt de siste to årene, men neppe dramatisk, mener Dine Penger.
Kostbare nedgangstider
Nedgangen i inntektsandeler for de rikeste i begynnelsen av 1900-tallet sees i lys av de økonomiske nedgangstidene etter børskrakket i Kristiania i 1899, den økonomiske nedgangsperioden i 1908-09 og også 2. verdenskrig, mener Aaberge og Atkinson.
Planøkonomisk styring, progressiv skattlegging og utbygging av velferdsstaten medførte at inntektsandelene til de rikeste falt ytterligere fram til slutten av 1980-årene.
Avreguleringer
De gode tidene for Norges rikeste kommer etter 1990, særlig året 1992 markerer et spesielt skift.
Denne utviklingen må sees i sammenheng med dereguleringen av økonomien på 80- og 90-tallet, som blant annet førte til opphevelse av kredittrasjonering, mener forskerne.
Skattereformen i 1992 åpnet for betydelige skattereduksjoner for kapitalinntekt. Forskerne trekker også frem at innføringen av den nye skattereformen skjedde under økonomiske oppgangstider.
Øker mer enn Sverige
Mens inntektsandelen til den rikeste norske prosenten av befolkningen ble mer enn doblet fra 1990 til 2006, har den tilsvarende inntektsandelen bare økt med 50% i Sverige.
Ikke bare de rike er blitt rikere
I 1958 hadde gjennomsnittshusholdningen i Norge en total forbruksutgift på 11.100 kroner i året, mens en gjennomsnittshusholdning i 2006 brukte 343.500 kroner.
Regner man om begge beløpene til 2007-kroner får man en utgift på 116.400 kroner i 1958 og 345.600 kroner i 2006. I 2007-kroner har altså forbruket tredoblet seg i realverdi på disse nesten 50 årene, viser SSBs forbruksundersøkelse for årene mellom 1958 og 2006.
Det skulle bety at vi alle er blitt kraftig rikere de siste 50 årene.
I 1958 brukte husholdningen i gjennomsnitt snaue 40% av de totale utgiftene på mat. I 2006 var denne andelen nede på drøye 11%.
- Laster aksjedata...
