Det indre markedet

Det indre markedet har fra starten vært ett av fundamentene for Det Europeisk Fellesskap og den Europæiske Union (EU). Ifølge Roma-traktaten skulle det opprettes et indre marked, herunder innbyrdes tilnærmelse av de nasjonale lovgivningene, med frie bevegelighet for varer, personer, tjenesteytelser og kapital. Med vedtaket av den europeiske fellesakten har det indre marked vært en realitet siden 31. desember 1992.
Frie varebevegelser baseres på forbudet mot toll og avruser samt kvantitative handelsrestriksjoner i samhandelen mellom medlemslandene. Hit kommer en rekke direktiv til harmonisering av medlemslandenes regler. Man har på det grunnlaget blant annet fjernet grensekontroll og tollformaliteter og arbeider løpende med å fjerne tekniske barrierer.
Den fri bevegeligheten for personer i EU omfatter arbeidskraftens fri bevegelighet med avskaffelse av forskjellsbehandling av medlemslandenes arbeidstakere i forhold til arbeidsvilkår. Den fri bevegeligheten for personer omfatter dessuten fri bevegelighet for personer uten kontroll av persontrafikken, likevel bare innenfor Schengenområdet. Noen av EU-landene deltar bare i viss deler av Schengen-samarbeidet.
Den frie utvekslingen av tjenesteytelser betyr at borgere og virksomheter i EU har rett til å etablere seg og levere tjenesteytelser i alle medlemsland og under samme vilkår i det vedkommende medlemslandet som landets egne statsborgere og virksomheter. En rekke sektorer, herunder transport-, bank- og forsikringsvirksomhet, er likevel omfattet av særlige ordninger.
Frie kapitalbevegelser baseres på forbudet mot restriksjoner for kapitalbevegelser og betalinger. Medlemslandene har likevel temmelig til å hindre overtredelser av sin nasjonale rett, særlig på skatte- og avgiftsområdet og i forbindelse med tilsynet med finansielle institusjoner.
En rekke emner relatert til det indre markedet koordineres i ECOFIN. Det gjelder blant annet EU-samarbeidet om skatt samt det indre markedet for finansielle tjenesteytelser, herunder et integrert marked for verdipapirer og risikovillig kapital og for finansielle tjenesteytelser.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.