Intet er så skjønt som å få noe gratis.
Slik også i den finansielle sektoren, hvor uttrykket «en gratis lunsj» dekker over å oppnå et høyere utbytte – uten en høyere risiko!
Alle investorer søker logisk nok det høyt mulige utbytte. Ofte skjer det likevel uten tilstrekkelig hensyn til risikoen. Og når det etterfølgende er gått gal, spør man ofte seg selv: «Hvordan kunne det skje?».
Historien gjentar seg
Da utbyttene på de finansielle markedene er jevn fordelt omkring et gjennomsnitt, kan man med en viss sannsynlighet forutsi hvor store utsvingene blir – bare kan man ikke si når, de finner sted. Man kan si at historien gjentar seg i en ukjent framtid!
Derfor vil investorer, som løper en uforholdsmessig høy risiko – fra tid til annen – bli «straffet» av markedet med plutselige – og kraftige – kursutslag, som i den siste enden får dem til å reagere uhensiktsmessig og f.eks. selge, når kursene nærmer seg bunnen.
Eller enda verre: Bli tvunget til å selge av den banken som tilfeldigvis har lånt investoren penger til de risikable investeringene!
Finn den optimale investeringen
Den rasjonelle investoren vil i stedet søke å oppnå så høyt et utbytte som mulig, med en så lav risiko som mulig.
Kunsten består ikke (!) i å unngå risiko, fordi risiko og utbytter normalt følges ad. Derimot svinger det seg om – innenfor en personlige risikostoleranse, tidshorisont og likviditetsbehov – å finne presis den kombinasjonen som passer den enkelte.
Finansieringteoretikerne har for lenge siden anvist veien til den teoretisk optimale investeringen i den såkalte porteføljeteorien, som har utløst ikke færre enn tre Nobelpriser i Økonomi.
Den optimale investeringen er den investeringen som gir det høyeste forventet utbyttet i forhold til risikoen. Og den enkle tommelfingerregelen sier: En tredjedel aksjer og to tredjedeler obligasjoner.
Spredning er redning
Den eneste «gratis lunsjen» i den finansielle sektoren oppnås ved å foreta en omfattende spredning av sine investeringer. Denne risikospredning bør skje via en systematisk fordeling på forskjellige aktivklasser og innenfor disse en spredningen på mange forskjellige papir.
God appetitt!
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
