Den aktuelle finanskrisen er en naturlig del av et marked, som beveger seg fra grådighet til frykt.
Barometeret står fortsatt på storm på de finansielle markedene.
En stille sommerperiode, hvor flere aksjemarked nådde nye høyder, ble avløst av høststormer i tiltakende styrke.
Årsaken er usikkerhet omkring kredittgivningen på en del av det amerikanske boligmarkedet.
Resultatet har vært kraftige stormfall blant de mest utsatte virksomheter og voldsomme kursutslag på aksjer, obligasjoner, valuta og råvarer.
Fra en isolert del av den amerikanske økonomien er fokus nå rettet mot en global kreditt- og likviditetskrise.
Hvert år sin krise
At bølgene går høyt på de finansielle markedene er ikke et nytt fenomen; tvert imot er det en regel og ikke en unntak.
Hvert år har sine «kriser» med uro på de finansielle markedene, hvor overskriftene i media er preget av bekymring og negativisme støttet av diverse «ekspertuttalelser».
Et tilbakeblikk over de siste 10 årene vil gjenkalle bilder som asiatisk valutakrise, betalingsstans i Russland, bankerott i Argentina, krig i Irak, overopphetning i Kina osv.
Korreksjoner er slik en naturlig forekomst, når man investerer.
Det er stor forskjell på graden av disse korreksjonene med aksjenedturen fra 2000-2003 som ett av ekstremene; da IT-boblen brast resulterende i kursfall på opp til 40-80 prosent på de globale aksjemarkedene i perioden 2000-2003.
Ekstremum er heldigvis sjeldne, men utsving på aksjemarkedene innenfor de enkelte årene på 8-15 prosent er normale korreksjoner.
Fra frykt til grådighet
Investorenes stemningspendel svinger fra frykt til håp og grådighet. Etter aksjekrisen 2000-2003 var frykten for ytterligere fall utbredt.
Mange investorer valgte å redusere sin aksjeportefølje, da investeringene nå ble målt på hvor gal det kan gå.
I den motsatte enden av spekteret har man i 2006/2007 sett risikopremiene (renteforskjellen til statsobligasjoner) på kreditt- og højrenteobligation på ekstremt lave nivå i kjølvannet på store lånefinansierte oppkjøp.
Med de attraktive lånemulighetene ble investeringer nå målt på hvor godt det kan bli. Frykten for tap er erstattet av grådighet etter høye utbytter.
Som investor skal man være oppmerksom på at de finansielle markedene hvert eneste dag forsøker å prissette aktiva etter forventningene til de framtidige inntjeningene i virksomheter, den økonomiske veksten, renten m.m.
Når barometeret står på storm på de finansielle markedene, er det typisk allerede tatt høyde for frykten og nervøsiteten i form av synkende kurser og stigende risikopremier.
Motsatt gjelder det, at når solen står klart på himmelen og alt er idyll, så er de gode nyhetene fra virksomheter og økonomien allerede inneholdt i form av stigende kurser og synkende risikopremier.
Rasjonalitet fremfor følelser
Warren Buffets berømte sitat: «Vær fryktsom når andre er grådig og grådig når andre fryktsomme» bør ligge i bakhodet på den rasjonelle investoren.
Selger man i panikk med de øvrige fryktsomme investorene, er det kostnader til handel og evt. skatt – men minst like viktig risikoen for, at markedet snur, og man ikke deltar i den etterfølgende kursstigningen.
Den langsiktige aksjeinvestoren oppnår et merutbytte i forhold til en risikofri investering, da aksjemarkedet gir en risikopremie som kompensasjon for de årlige «krisene».
Har man risikostyringen på plass samt planlagt og stilt opp rammene for sine investeringer på forhånd, unngår man panikkløsninger, hvor følelser overtar rasjonaliteten.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
