Bank- og pensjonskunder er kritiske

Ikke mer – bare bedre
26.11.2007
En analyse viser at de danske bank- og pensjonskunder er kritiske og fornuftige. Men også, at det er behov for bedre informasjon, og at forbrukerne kles på til å treffe de riktige valgene.
Det er et viktig arbeid, som venter i Penge-og-Pensionspanelet, som er satt ned av Økonomi-og-Erhvervsministeriet. forbrukerrådet er er med i panelet, som skal rådgi om hvordan vi sikrer forbrukerne bedre trygghet på det finansielle markedet.
Riktig mange mennesker foretar store finansielle valg, når vi skal kjøpe bolig eller velge pensjon. Slik valg er typisk i millionklassen, og sparer man bare en prosent i rente eller i kostnader, gir det en årlig besparelse på 6.700 kr. etter skatt for hver lånt million kroner.
Danskene er interessert og vitebegjærlige, og vet i dag betydelig mer om finansielle forhold enn tidligere. Det er også nødvendig, for det stilles hele tiden større krav til vi vitenen, på grunn av den mylderet av nye produkter som hver særlig prises som særlig fordelaktige.
Analysen
I forbindelse med påbegynnelsen av arbeid i Penge-og-Pensionspanelet, har forbrukerrådet testet et representativt utvalg av befolkningen om finansiell grunnviten, som er helt nødvendig, når vi skal velge:
FBR Analyse spurte:
Like for tiden er inflasjonen omkring 2 %. Hvis du har et beløp stående på en bankkonto, hvor du får 2,75 % rente, vil du om et år kunne kjøpe flere eller færre varer for dine pengen? Merk at en renteinntekt er skattepliktig.
Forbrukerne svarte:
Flere: 22 %
Færre: 47 %
Like meget: 16 %
Vet ikke: 15 %
Uansett hva det korrekt svar er, kan under halvdelen finne fram til det. Flertallet har nok regnet sånn: skatt er minst 33 %, altså blir renten etter skatt redusert til 1,8 %. Dermed kan man kjøpe færre varer.
Problemene oppstår, hvis økonomiske beslutninger tas uten å ta hensyn til skatt. F.eks. på investeringsområdet kan skatt variere fra 0 % for kursgevinster på obligasjoner til 59 % for renteinntekter.
Hva er Risiko?
Utover renten som et avgjørende verktøy til finansielle beslutninger, er det viktig å forstå begrepet «risiko». Risiko oppstår når man ikke kan planlegge alt. Hva nå hvis renten stiger? Eller jeg blir arbeidsløs og vi får et barn mer? Hva nå hvis huset faller i verdi? Har vi så fortsatt en fornuftig økonomi? Alle finansielle beslutninger krever derfor at vi kan forstå og håndtere begrepet «risiko».
FBR Analyse spurte:
I den finansielle verdenen tala det om risiko. Noen investeringer eller finansielle produkter innebærer at man løper en større risiko enn andre. Hvilket utsagn synes du, beskriver risiko best? Du kan bare markere et svar.
Forbrukerne svarte:
Risiko måler sannsynligheten for at man lider et tap: 36 %
Risiko er et mål for utsving i resultatet enten som gevinst eller tap: 34 %
Risiko er et mål for hvor stort et tap i tilfelle kan bli: 13 %
Risiko kan ikke beskrives, det brukes på forskjellig måte: 9 %
Vet ikke: 8 %
I den finansielle verdenen er risiko et mål for utsving i resultatet. Risiko måler altså ikke i seg selv om man får et tap eller ikke.
Risiko koster
Ingen liker risiko i den finansielle verdenen. Likevel skal vi jo forholde oss til den. Det løses ved at risiko koster penge. Hvis en sikker statsobligasjon om et år med sikkerhet gir 4 % i utbytter, så krever vi mer i utbytter ved å kjøpe en aksje, hvor resultatet kan blir alt mulig mellom -30 % og s30 %. Vi setter simpelthen prisen på aksjen sånn, at den gir mer i utbytter.
FBR Analyse spurte:
En vanlig statsobligasjon med lang løpetid gir for tiden ca. 5 % i årlig rente. Det sies ofte, at aksjer kan gi varierende utbytte, men i gjennomsnitt mer. Hvor meget vil du med rimelighet kunne forvente at aksjer vil gi deg i årlig merutbytte?
Forbrukerne svarte:
Cirka samme utbytter: 16 %
1-2 % mer: 23 %
3-5 % mer: 40 %
6-10 % mer: 15 %
Over 10 % mer: 5 %
Her sees igjen store utsving i svarene. Det er simpelthen ikke noen felles oppfatning av hva risiko koster. Det vil bety at en gruppe vil unngå aksjer i pensjonsordningen, fordi de gir «cirka samme utbytter» og andre vil ha altfor mange fordi et utbytte på 10 % eller mer er mer attraktivt. Verre er det, at den finansielle bransjen heller ikke har en felles utmelding på dette området. Noen forskere heller til et mersutbytte på 1,5 %, hvilket også var utgangsspunktet da Finansrådet og Forsikring & Pension laget felles retningsslinjer for pensjonsprognoser. Andre aktører er mer optimistiske og ser merutbytter opp mot 3 %.
Oraklas tid
Oraklet fra Delfi ikke levde forgjeves. Det gis masser av forutsigelser om framtiden, f.eks. kjøpsanbefalinger av bestemte aksjer eller rentens utvikling.
FBR Analyse spurte
Den korte renten er for tiden ca. 5 %. Den har vært kraftigt stigende gjennom 11/2 år, og er nå ved å flate ut. Økonomer peker på at det er usikkert hvordan den vil utvikle seg fremover. Har du din egen ideen om hva renten vil gjøre fremover?
Forbrukerne svarte:
Ja, jeg har min egen klare forventningen om renteutviklingen: 13 %
Nei, jeg tror generell renten vil utvikle seg som ekspertene forutsier: 44 %
Nei, jeg tror ikke renten kan forutsies: 43 %
Her er det god enighet om at man ikke selv på egen hånd kan forutsi utviklingen. Det helt store flertallet svarer slik at de ikke selv har noen egen mening om rentens utvikling. Ikke desto mindre markedsføres mange finansielle produkter til kjøpere, som har en bestemt tro på framtiden: «Velg dette lånet, hvis du tror at renten vil …
Det interessante spørsmålet er, om vi som forbrukere alltid bruker vi sunne fornuften, eller om vi likevel faller for fristelsen til å følge disse rådene. For oraklene hadde vel neppe levd så godt, som de gjør, hvis forbrukerne ikke hadde et behov for å få hjelp til det uvisse.
Analysen viser, at vi som forbrukere ikke i stor grad har fellest ensrettet oppfatning av grunnleggende finansielle elementer som rente og risiko, og hvordan man prisfastsetter disse størrelsene.
Problemet er ikke mangel på informasjon. Kanskje snarere, at vi har adgang til nærmest uendelig meget av den, og den kan saktens bli bedre. Det er her Penge-og-Pensionspanelet kommer inn i bildet. forbrukerrådet ser derfor fram til arbeidet med å sikre de danske forbrukerne god og lødig informasjon, som kan brukes.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.