Bankenes markedsføringsmetoder

Ketil Kjeldal mener at Finansrådets reaksjon på Forbrukerrådets undersøkelse av bankenes markedsføringsmetoder er «strudesepolitik». Mandag 22. oktober offentliggjorde Forbrukerrådet en panelundersøkelse av bankenes markedsføring av bl.a. garantiobligasjoner. Undersøkelsen viste at halvdelen av de spurte har opplevd aktivt salg fraderes banken, enten i form av brev, telefon eller begge deler. Av de 857 respondentene forteller de 40 at de ikke har gitt banken tillatelse til å kontakte dem telefonisk. Det er klart ulovlig. Så skulle man kanskje tro at bankene benyttet sjansen til å sjekkemarkedsføringsstrategiene, så de var etisk forsvarlige. Eller i hvert fall – som et minimum – i overensstemmelse med lovgivningen. Men sånn skulle det ikke være, for dagen etter, kan man lese Finansrådets svar på undersøkelsen: En lang benektelse av at noen danske banker kan finne på å gjøre det, kundene faktisk har opplevd. Forbrukerrådet er forundret, når bankenes bransjeorganisasjon velger en posisjon som «vi vil ikke høre og vi vil ikke se». Undersøkelsen viser klart at det foregår aktivt telefonsalg. Også til kunder som ikke mener at de har gitt tillatelse til det. Hvis bankene mener at de har fått en tillatelse fra kunden til denne typen markedsføring (som i seg selv er på kanten av det forsvarlige), er det altså ikke i overensstemmelse med kundenes opplevelse. På den bakgrunnen kunne man forvente at en bransjeorganisasjon ønsket å ta affære og sikre at kundene ble skikkelig behandlet. For det er jo vi håp at banksektoren også selv ønsker å lage gode og langsiktige kunderelasjoner, fremfor å satse på den raske inntjeningen. I stedet opplever vi en ergelig strutsepolitikk, hvor man stikker hodet i busken. Bønnen til bankene og Finansrådet må derfor være: Lær av undersøkelsen og ta konsekvensen. På forhånd takk.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.