Spørsmål:
Jeg skal skrive en oppgave i filosofi hvor oppgaven går ut på å tenke over hvorfor det har seg slik at de rike fortsatt er rike, mens de fattige forsatt er like fattig som før.
Jeg tenkte at siden mange av dere er så glad i å diskutere, kunne dere sikkert si noe om denne saken også.
Et eksempel på det jeg mener er at vokser du opp på Oslos vestkant er du gjerne mer bortskjemt enn andre, mens om du blir født på østkanten har du gjerne ikke akkurat like mye å rutte med. Samme om du blir født i Norge eller Afrika egentlig, bare enda værre.
På forhånd takk!
Svar:
Poenget hans er vel mer hvorfor de rike er rike, og de fattige er fattige, og at det er sånn «permanent». Dette blir veldig tåpelig sagt av meg ser jeg, men det har med at de rike er mer ressurssterke enn de fattige, og større muligheter og bedre utgangspunkt til å lykkes. Er man rik har man råd til dyrere ting som klær, biler, turer whatever, som igjen fører til venner, kontakter, jenter osv (vet dette blir FRYKTELIG overfladisk, men satt på spissen).
Noen med lite penger kan kankje ikke kjøpe dyre klær, bil til 400 000, flotte ferier å imponere gud og enhvermann. Et land med mange ressurser har mye lettere for å klare seg enn et med lite (les norge-olje, island-bjørk) det er alltid en grunn til at ting er som de er. Et utgangspunkt er et utgangspunkt Har du et godt et er du heldig, har du det ikke, er du ikke heldig.
Jeg sier ikke med dette at du må være rik for å lykkes, eller at fattige ikke lykkes. I vår hverdag som nordmenn blir det bare tullete av meg å si noe sånt, mens i mange utviklingsland kan det faktisk ha mye å si.
Man blir på en måte satt i en bås, og der sitter man. Dette gjelder SELVFØLGELIG ikke alle, og det er i bunn og grunn ikke mine meninger sånn sett, i og med at jeg tror på det helt frie mennesket hvor alle kan oppnå det samme med litt innsats.
Eldre personer har død i Norge fordi de ikke hadde råd til å betale strømmen , så påstanden om at det ikke finnes ekstrem fattigdom i Norge er ikke sant. Gjennomsnittlig er vi selvfølgelig i en helt annen liga.
Men det jeg vil fram til er at Jens Stoltenberg er statsminister fordi hans far var det. Dette trenger jo nødvendigvis ikke være sant, men det er et eksempel på at makten (og rikdommen) holdes igjennom generasjoner. Slekten til John Fredriksen vil være steinrik i generasjoner framover. Kongehuset trenger ikke gjøre noe for å få penger.
Hvis dine foreldre derimot er narkomane, alkoholikere eventuelt ikke har utdanning etc så har man en mye lavere sjanse for å oppnå økonomisk suksess.
Spørsmålet er jo om grunnen til at de fattige ikke blir rike er fordi de er evneveike eller fordi det er slik at samfunnet er bygget slik at de med best kontakter oppnår størst suksess. Og om den siste teorien er rett, er det ønskelig at situasjonen skal fortsette slik? Eventuelt, finnes det noen andre konkrete forklaringer på hvorfor de med rikdom fortsetter å beholde den?
Om man skal gå inn på moral, er det rett at de fra vestkanten skal få jobben over den hardt jobbende fra østkanten?