Jeg jobber midt i heteste Oslo-gryta, og der er det veldig utbredt med kortsvindel. Tiltakene vi har i butikken for å unngå svindelen hvis handelen går på underskriftløsning er følgende:
1) Be om å få se kortet personen betalte med.
2) Om kortet er et kredittkort uten bilde, skal man be om legitimasjon med bilde og samme navn som på kortet det ble betalt med.
3) Sjekke at navnene på kortene stemmer overens.
4) Se på bildet og på personen og godkjenne at personen på bildet ligner på den som står foran deg. Er det ikke, trykkes det på vekterknappen under disken.
5) Få underskriften, og sjekke at den er nogenlunde lik den på et av kortene.
6) Skrive kontrollnummeret fra VISA (Eks. AAAA 012), evt. førerkortnummer eller passnummer på kvitteringen.
Når dette er gjort godkjennes handelen og kunden får sin egen kopi av kvitteringen. Med dette systemet skal det veldig mye til for å bli svindlet.
Det er litt forskjellige reserveløsninger, enten er det papirbasert reserveløsning, eller elektronisk reserveløsning.
Papirbasert reserveløsning (som de fleste har enda), krever at man skriver ned kontrollnummeret på baksiden av kortet. De kortene som ikke har dette, trenger man egentlig ikke å skrive ned noe som helst, men noter gjerne VISA-nummeret, itilfelle det skulle bli noe kluss.
Når det gjelder elektronisk reserveløsning, trenges kun kundenes signatur, men egentlig trenger man INGENTING for at denne skal gå igjennom. Signaturen er bare som en ekstra sikkerhet, og at kunden har skrevet under på at han/hun har betalt. Samme gjelder elektronisk VISA/MasterCard-betaling, man trenger ikke signatur der heller, sånn egentlig, betalingen blir trukket rett fra konto. De fleste benytter seg av dette.
Det er ikkje lov ifløge Visa sine kortregler for brukersteder å notere ned CVC/CVV koden. Kontrollnummeret STÅR IKKJE PÅ KORTET unntatt for dei som har kort med bilde på. Då står da i ramma under bildet.