Noen gebyr er ikke til å unngå. De er simpelthen en betaling for å inngå avtalen. Det kan f.eks. være stiftelsesgebyr eller opprettelsesgebyr. Andre løpende gebyr kan det være umulig å slippe utenom hos noen virksomheter, mens andre ikke krever dem. En rekke gebyr kan velges helt fra eller bringes ned på et minimum.
Betaler du gebyr for noe, du ikke har bruk for?
Betaler du for å motta en service, du strengt tatt ikke har bruk for. Det kan f.eks. være kontosutskrifter, som du likeså godt kan lese på nettet. Eller forsendelsesgebyr for noe, du lett og billig selv kan hente.
Velg den billigste betalingsformen
Sjekk i avtalen hva det koster å betale på forskjellig måte og velg den billigste metoden.
Hvis det er en vare eller en ytelse, du vet at du vil ønske å motta et stykke tid, så velg å betale med store intervaller, f.eks. en gang om året.
Det kan f.eks. være et avisabonnement.
Lag prissammenligninger og vær kritisk
Varen eller ytelsen er muligens billig, men samlet sett kan det samme kanskje kjøpes billig et annen sted.
Lønnskontoen er gratis å opprette, men hvert gang du bruker den utløseren det kanskje et gebyr. Men en annen konto i den samme banken eller i en annen bank er kanskje mer økonomisk i forhold til dine behov.
Mange firma opplyser om avtalevilkår, priser, gebyr m.v. på sin hjemmeside.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
Når er et gebyr avtalt og «fanger bordet»?
Et gebyr kan være avtalt på mange måter, og det er i mange tilfeller ditt egen ansvar å lese de opplysningene, du mottar fra den næringsdrivende, så du vet hva du går inn til.
Selv om et gebyr er en del av avtalen, kan det godt være urimelig å kreve det under de aktuelle omstendighetene, eller gebyret kan være urimelig høyt. Hvis gebyret er urimelig, kan avtalen endres, så du likevel ikke skal betale, eller skal betale mindre.
Et gebyr, som slett ikke fremgår av avtalen, kan du som utgangspunkt nekte å betale.
Purringgebyr, inkassogebyr og andre lovfesta gebyr er likevel unntatt.
Gebyret kan også være opplyst på en måte, så du har vanskelig ved å oppdage at det er det eller å gjennomskue hva det betyr økonomisk.
Tvister om urimelige avtalevilkår avgjøres av klagenemndene eller av domstolene.
Gebyr i enkeltstående kjøp
Når du kjøper en vare i en butikk, er det normalt ingen gebyr. Den opplyst prisen er det, du skal betale. Kjøper du derimot den samme varen på postordre eller e-handel, kan det plutselig opptre atskillige gebyr. Det kan være ekspedisjonsgebyr, faktureringsgebyr, forsendelsesgebyr, gebyr for bruk av bankkort m.v.
Når du handler i utlandet, skal du være særlig oppmerksom på hva den endelige prisen blir. Hvis du handler med såkalt tredjeland utenfor EU, kan det utover moms og toll f.eks. komme gebyr til transportfirmaet for å foreta fortollingen.
Gebyr og e-handel
Når du handler på nettet, skal selgeren opplyse den samlet prisen inklusive alle gebyr m.m. allerede før avtalen inngås.
Men det er opp til deg selv å lese vilkårene igjennom.
Det er ikke noe krav om at du straks ved presentasjon av varen skal ha opplysning om alle kostnader og gebyr. Du skal bare ha opplyst den samlet prisen, før du avgir bestilling.
Gebyr som en del av en løpende avtale
En løpende avtale kan f.eks. være en forsikringsavtale, en kredittavtale, et telefonabonnement eller medlemskap av en bokklubb.
I en slik avtale, vil det ofte være avstalt noen fast gebyr som f.eks. administrasjonsgebyr, faktureringsgebyr eller ekspedisjonsgebyr.
Stigende gebyr
Hvis den næringsdrivende ønsker å kunne endre på disse gebyrene, f.eks. å la dem stige i takt med prisutviklingen, skal det fremgå av avtalen.
Når det skjer stigninger, skal forbrukeren varsles om de nye takstene.
Nye gebyr
Hvis den næringsdrivende ønsker å innføye nye gebyr, er det reelt tale om en endring av avtalen.
En slik avtaleendring skal varsles i så god tid, at forbrukeren kan nå å komme ut av avtalen, hvis han ikke ønsker å inngå den nye avtalen.
Større endringer i en eksisterende avtale skal varsles tydelig til den enkelte forbrukeren. Det er altså ikke nok, at den næringsdrivende f.eks. setter en annonse i avisen eller legger opplysningen ut på sin hjemmeside.
Unntak
Hvis den næringsdrivende krever purringgebyr etter de gjeldende reglene, Hvis det betales for sen, trenger det ikke å fremgå av avtalen.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
