Nedbetaling av gjeld er sparing, såfremt gjelden ikke har gått til konsum. Hvis du låner 100 000 kroner og kjøper gull, så forsvinner ikke gullet selvom du betaler ned gjelden. Gjelden koster deg selvsagt rentene, og hvis avkastningen på investeringen (f.eks. gullet) er høyere enn renten på lånet, så har du faktisk nytt godt av belåningen.

Det er altså to former for gjeld:
1) Dårlig gjeld: Man låner til konsum
2) God gjeld: Man låner til finansiering av prosjekter som vil gi høyere avkastning enn renten man må betale.

Problemet er at svært mange låner til konsum. F.eks. bil, ferier, nytt kjøkken, o.l.

En enda bedre måte å se på gjeld på, er ved å evaluere kontantstrøm fra steder man låner for å kjøpe.

1) Dårlig gjeld: Eiendeler gir negativ cash flow
2) God gjeld: Gir positiv cash flow

Av denne definisjonen er boliglån dårlig gjeld, fordi den gir en negativ cash flow. Forsikring, kommunale avgifter, vedlikehold, amortisering, renter osv. Det samme gjelder bilkjøp.

God gjeld er gjeld der du kjøper noe for f.eks. å leie det ut, og at leien du får inn er høyere enn kostnaden for finansieringen. Et annet eksempel er at du låner for å starte produksjon, og får en positiv cash flow gjennom salg.

Mange vil hevde at bolig er en investering, og joda, det kan den være såfremt boligprisene stiger mer enn alle merkostnadene du har i forbindelse med eierskapet, og at du får fristillt denne kapitalen når du selger. Likevel kan alternativkostnadene ved å eie boligen være høy, nettopp fordi du mister andre muligheter for å gjennomføre prosjekter som vil gi større avkastning.

Den enkleste måten å bli rik på, er altså å opparbeide en egenkapitalbase, belåne denne så mye man kan, og investere i en veldiversifisert portefølje av prosjekter som vil gi avkastning utover finansieringskostnadene.