20 år etter Nye trusler fortrenger de trygge, klassiske aksjekrakk. Black Monday kalt historiens største enkeltdags-aksje-krakk, mandag 19. oktober 1987, hvor det amerikanske Dow Jones indekser falt 23 % på en enkelt dag – tilsynelatende helt uten grunn. 500 milliarder dollar forsvant på en gang ut i oktoberhimmelens blå luft. «WALL STREET BLOOD BATH» skrek avisselgerne mens de delte trykksvertedryppende flygeblad ut til de sjokkerte mobil-kuffert-telefon snakkende forbipasserende på finansverdenens mest berømte gate. Vinduene i skyskraperne forble heldigvis lukket. For meg var det en makeløs opplevelse som syttenårig gymnasiast, like landet på den berømte gaten og mest tatt opp av min Kodak Disc Camera og de to imponerende tårnene, som den gang kneiste over Ground Zero. Sorte svaner over Wall Street Årsakene til krakket har historikere og aksjeanalytikere siden kranglet om – umiddelbar var det nemlig ingen direkte årsaker til det plutselige kursfallet. Aksjene boome fra 1982 og jappenes dresser fortrengte hippienes hønsestreik på de nye smarte kafeene, som skjøt opp i storbyene. Veksten i økonomien fikk tilført nybegynnerne drivstoff og aksjesmarkedet profitterte av virksomhetsovertakelser i ett vekk, som drev kursene i luften. Filosofien var tilsynelatende, at virksomheter ville vokse eksponensielt bare ved kontinuerlig å kjøpe opp andre virksomheter. Oppkjøp, som finansierte ved utstedelse av risikable virksomhetsobligasjoner, de såkalte junkbond. Tilsvarende var børsnoteringer en attraktiv måte å reise risikovillig kapital på. Investorene var fanget i en smittsom eufori, ikke ulik alle andre bobler og børskrakk i historien. En eufori, som enda engang fikk folk til å tro at markedet alltid vil gå opp. Men en dag var det slutt. Uten entydig forklaring. Black Monday kalles også en svart svane, amerikanernes uttrykk for fenomen, som er ytterst sjeldent forekommende, umulige å forutsi og med en enorm betydning. 14 år sen ble to svarte svaner likevel særdeles tydelige på himmelen over New York… Men at Black Monday førte til eller forsterket en allerede pågående årelang global depresjon bør nåtidens aksjeinvestorer huske på. Og boligeiere for den saks skyld. Hvem husker egentlig at boligprisene falt 20 prosent og flere enn 100.000 familier måtte se sin bolig solgt på tvangsauksjon i de syv lange årene fra 1987-1993? Nye trusler Det er en verden til forskjell på 1987 og de utfordringene, vi står overfor i dag. Også på aksjemarkedet. I den gamle verdenen sto Vesten med Reagan og Thatcher overfor Øst-blokken med Gorbatjov og Honecker i den trygge, gamle terrorbalanse, som nettopp balanserte på trusselen om at begge parter ved et trykk på en knapp kunne utslette hele menneskeheten, flere ganger tilogmed. I dag er muren falt, markedsøkonomien buldrer derav, godt hjulpet av globaliseringen og digitaliseringen av aksjemarkedet. Virksomheter outsource frisk vekk produksjon til Kina, IT til India og design til Italia – først nå er landene for alvor begynt å gjøre det, vi hver og en er best til – og oppnår betydelige komparative fordeler. Men med globaliseringen er vi også blitt mer avhengige, mer sårbare. Nasjonenes og virksomhetenes økonomier er åpna og vi er fullstendig avhengige av en effektiv infrastruktur. Virksomheters overlevelse kan plutselig komme i fare ved politisk uro i fjerne regioner, naturkatastrofer, terror, krig eller borgerkrig. Kriger, som i dag utkjempes på alle mulige andre fronter enn slagmarken, og hvor terror og aksjeuro kan utløses via en SMS fra en hule i fjellene i Afghanistan. Men det er også indre trusler. Overmotet og grådigheten hersker – hukommelsen blant investorer og rådgivere er dessverre ufattelig kort. Nå har vi opplevd fem år med stigende kurser og mange unge investorer og rådgivere har aldri opplevd at aksjer faktisk kan falle i verdi. Oktober er verst… Det har gjennom årene vært forsket i hvilke årstider, måneder, ukedager – ja til og med tidspunkt på dagen, det er best og verst å investere på. Noen ser mønster i og handler på disse – for virksomhetenes langsiktige inntjening – tilsynelatende tilfeldige markedsbevegelser. Årstidundersøkelsene står likevel overfor andre undersøkelser, som gang på gang påviser at private investorer står seg best ved å være investert hele tiden – den gjennomsnittlige investoren klarer nemlig ikke å komme inn og ut i tide. Tilbake står, at oktober er den verste måneden å investere i – bortsett fra mai, januar, august, desember, mars, november, juni, februar, september, april og juli. PS: Ifølge statistikken er september årets svakeste aksjemåned, så det verste er overstått for i år. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
