Boligeierne har gyldne år og friverdien skal forbrukes, lyder mantraet. Den langsiktige boliginvestoren bør likevel betrakte og optimere sin samlet balanse med henblikk på å maksimere livsinntekten. Enhver boligeier har en «balanse», en oppgjør av aktiva og passiver. Sitter en boligeier gjeldfrit i sitt hus og uten annen formue eller gjeld, svarer det til å ha hele formuen plassert i ett eneste aktivum – og det er neppe balanseoptimering. Økonomer har for lengst påvist at risikospredning og forsiktig bruk av lånekapital kan maksimere virksomheters (og private husholdningers) langsiktige verdiskapelse. De siste 50 årene er husprisene i gjennomsnitt 60-doblet i verdi. Det svarer til, at et enebolig i en mellomstor provinsby, som i 1950 kostet 50.000 kr. nå handles til 3 millioner kr.. Utover å være rammen om et familieliv har investeringen i egen hus altså også vært en ganske fornuftig investering. Men i samme periode er aksjekursene 300-doblet, og hadde de samme 50.000 kr. vært investert i aksjer, ville depotverdien i dag ha vært 15 millioner kr.. Isolert sett altså en bedre investering.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
