Forbrukerne skal kunne se ÅOP, uansett hvor de låner penger.
Forbrukerrådet har avgitt høringsuttalelser til «Kunnjøring om Informasjon til forbrukerne om priser på låne og kredittilbud og valutakurser».
Rådd finner det viktig at alle lånleverandører er underlagt skiltningregler, så forbrukerne møter ÅOP-begrepet uansett hvor de låner penge. Det er etter Rådets oppfatning den eneste måten, forbrukerne kan sammenligne prisene på.
Som tingene er nå, kan det være vanskelig for forbrukerne å sammenligne prisene, foreksempel bankenes billån i forhold til bilforhandlernes finansieringsmuligheter, fordi lånekostnadene ikke er beregnet likt hos de to lånleverandørene.
Høringsuttalelser til forbrukerstyrelsen
21.07.2006
Kommentar til Skiltningsbekjentgørelse
forbrukerrådet har mottatt utkast til «Kunnjøring om Informasjon til forbrukere om priser på låne og kredittilbud og valutakurser» i høring.
Forbrukerrådet finner generell og ikke minst i forlengelse av den nedslående lesningen i siste års forbrukerredegørelse at det er bruk for å ta utgangspunkt i forbrukernes behov, når de søker etter prisopplysninger på lån. Det foreliggende utkastet lever ikke i tilstrekkelig grad opp til denne målsettingen. Forbrukerrådet er klar over at kunnjøring skal dekke mange forskjellige typer låneleverandører men finner at forbrukerne las i stikken, vet at man presser en mal ned over alle låneleverandører uansett type.
Forbrukerrådet har derfor følgende kommentarer til de enkelte delene av utkastet til kunnjøring:
§ 1
Forbrukerrådet finner det generell svært viktig at alle låneleverandører er underlagt prisskiltneregler, så forbrukerne er sikre på å møte ÅOP-begrepet, når de låner penge, og skal derfor oppfordre til at alle låneleverandører omfattes av særskilte skiltningregler.
Vedsrørende anvendelsesområdet skal forbrukerrådet gjøre oppmerksom på at realkredittslignende lån ikke lengre bør unntas i kunnjøring, da lov om realkredittslignende lån og andelsboliglån m.v. er opphevet, og begrepet dermed ikke lengre eksisterer rent lovgivningsmessigt.
Av forståelseshensyn forslåes §1, stk. 2 skrevet til «bekjentgørelsens § 2-5 gjelder ikke for finanssinstitusjoner og realkredittsinstitutt, som er omfattet av lov om finansiell virksomhet». Hermed sikres, at alle låneleverandører vil være omfatta av et prisoplysningskrav, når de utbyr lån. Forbrukerne er dermed sikret opplysninger om prisen på å låne penger, uansett hvilken type låneleverandør de kommer i kontakt med. Det forutsettes her, at Økonomi-og-Erhvervsministeren utsteder regler etter § 43, stk. 3 i lov om finansiell virksomhet for realkredittinstitutt i overensstemmelse med den forbrukerpolitiske statusplanen på det finansielle området fra 2005.
§ 2
En av årsakene til at den gjeldende kungjøring trenger til en modernisering er, at den er blitt tatt igjen av den teknologiske utviklingen og nye distribusjonkanaler for låneleverandørene. Man har søkt å ta høyde for dette i det nye utkastet ved å inkludere distribusjon via internettet. Det er likevel allerede nye distribusjonskanaler i bruk. SMS-lån er allerede en realitet i Danmark og vil sikkert vinne en viss utbredelse, da en del låneleverandører lever godt av praktisk tilgjengelighet.
Forbrukerrådet skal ikke påstå at de enda har den store erfaringen med nye distribusjonkanaler, men vil bare reise flagget og understreke at det av hensyn til kunnjøring levetid kunne være en god ide å overveie hvordan kunnjøring gjøres «teknologinøytral», så bestemmelsene om prisskiltning ikke er knyttet opp på bestemte teknologier men utelukkende skjelner mellom fysisk nærvær og fjernsalg.
§ 3
Forbrukerrådet har litt vanskelig ved å avgjøre om skjemaet i bilag 1 er et skjema, som skal anvendes av låneleverandørene. I bekreftende fall må forbrukerrådet likevel konstatere at det foreslå skjemaet ikke er særlig lett å lese og forstå.
I forbindelse med utstedelsen av en ny skiltningkunnjøring for finansinstitusjoner fjernet man skjematvangen. Det er til dette brevet vedlagt en rekke eksempel fra forskjellige finansinstitusjoners hjemmesider. Etter forbrukerrådets oppfatning viser eksemplene tydelig at det faktisk er mulig å finne mer pedagogiske måter å skilte med prisen på enn den inntil nå standardskiltningen. Det kan omvendt selvfølgelig også gjøres mindre pedagogisk enn det valgt standardskiltet, hvis man likefrem ikke ønsker å skilte med sine prisene.
Forbrukerrådet foreslår derfor at det arbeides videre med brukervennligheten i et standardskilt, hvis en slik løsning velges. Forbrukerrådet skal ikke legge skjul på at forbrukerstyrelsens undersøkelse fra våren av skiltningen hos låneleverandørene omfattet av kunnjøring taler for at låneleverandører forpliktes til å anvende et standardskilt, hvilket da også støttes av bransjens ønske om dette. forbrukerrådet finner, at arbeidet med å finne den riktige løsningen må prioriteres høyt enn å få en kunnjøring hastet gjennom rask i forlengelse av ikrafttredelsesdatoen for markedsføringsloven, og skal derfor enda engang oppfordre til videre drøftinger.
Av mer spesifikke kommentarer, så forekommer det en smule uklart ved lesningen av skjemaet i bilag 1, at ÅOP også skal gjøres opp som et intervall, hvis den nominelle renten er et intervall. Alt annen vil likevel ikke gi mening, da det jo så ikke står klart hvilken rente, ÅOP er beregnet ut fra.
forbrukerrådet finner for øvrig av hensyn til prinsippet om målrettet informasjon, at opplysningen i nr. 6 om kostnader til sikkerhetsstillelse med fordel kunne avskaffes, så antallet av informasjon begrenses. Hvis det er kostnader, inngår de vel som en del av nr. 5 «Gebyrer og omkostninger». Det er for øvrig ikke særlig klart hvilke, gebyr og kostnader, som skal oppføres i kolonnen med gebyr og kostnader og på hvilken måte. Er det både løpende og engangsgebyr? Skal de oppføres som et tall eller hver for sig? Dette står ikke særlig klart i utkastet.
§ 4
Det er forbrukerrådets grunnoppfatning, at forbrukerne skal møte de samme opplysningene beregnet på de samme forutsetningene, når de leter etter lån uansett hvem, det utbyr lånet. Det lever betingelsene i §4 dessverre ikke opp til.
Et eksempel kunne være en forbruker på jakt etter et billån. I første omgang vil forbrukeren kanskje kikke etter prisen på billån på han bankens hjemmeside, som skal følge prisoplysningsbekjentgørels for finansinstitusjoner. Her er ÅOP, som må være den sentrale prissammenligningsparameter, beregnet på grunnlag av et billån på kr. 200.000 med en løpetid på 7 år og sikret med et eierpantebrev i bilen. Forbrukeren går etterfølgende ned hos bilforhandleren, hvor det henger et prisskilt for de lånene som bilforhandleren formidler for et finansieringsselskap. Her er ÅOP beregnet på grunnlag av et lån på kr. 250.000 med en løpetid på 10 år og intet spesifikt krav om konkret sikkerhetsstillelse, annen enn et krav om opplysning om kostnader til sikkerhetsstillelse.
Forbrukerne står i eksemplet med prisen på et eple og prisen på en pære og kan overhodet ikke finne ut av hvilken låneleverandør, det er billig. Forbrukeren sviktes dønn. Et helt tilsvarende eksempel kunne praktisk finnes i forhold til boliglån.
forbrukerrådet må derfor fastholde at leverandører og formidlere av bil- og boliglån skal skilte etter samme standardforutsetninger som finansinstitusjoner, for at opplysningene skal være brukbare for forbrukerne.
Førte tanken videre, så vil forbrukerrådet fortsatt anbefale at man i stedet for å gi valgfrihet mellom lånetypene i bilag 1 stiller opp «pakker» med standardlån. Så butikker, som typisk bare selger mindre lån, skal bruke en type standardforutsetninger, mens låneleverandører, som typisk selger de litt større lånene, skal bruke andre standardforutsetninger. Leverandører og formidlere av billån og boliglån kan så ha dem egen standardforutsetningene, som svarer til finansinstitusjonenes.
Hermed sikres, at forbrukerne vil møte en ÅOP beregnet på samme forutsetninger, når forbrukerne søker etter finansiering til ett eller annet bestemt formål, f.eks. når forbrukerne kikker etter lån til kjøp av møbler, så vil alle møbelforhandlere ha skilt med lån, som er typiske for møbelforhandlere osv.
§ 5
forbrukerrådet er tilfreds med at det nå innføres et krav om at opplysningen om ÅOP skal fremgå på en like fremtredende måte som de øvrige prisopplysningene. Kravet er en tiltrengt forbedring for forbrukerne, som under de någjeldende reglene dessverre ofte har måtte ha luppe fremfor å få øye på ÅOP.
Et annen problem, forbrukerrådet ofte støter på ved tilbud av lån via detaljhandelen, er, at opplysningene ofte er skilt fra hverandre, så de ikke fremstår samlet. Forbrukerrådet finner, at hvis ikke et krav om at opplysningene presenteres samlet, er omfattet av tydelighetskravet i §2, stk. 3, så bør § 5, stk. 2 inneholde en slik eksplisit bestemmelse.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
