Låne- og finansieringsformer

Husprisenes himmelsflukt har skapt helt nye låne- og finansieringsformer. Mange dansker tar avdragsfrie lån, som gir frihet her og nå. Men lånte penger skal betales tilbake på ett eller annet tidspunkt. Spørsmålet er bare når og hvordan. Og det trenger ikke være en dårlig ide å søke mot avdragsfrihet. Men det er flere ting, man bør ta i betraktning.
Samlet sparing
Først og fremst er det et spørsmål om familiens samlet sparing. Hvordan ser den ut i forhold til ønskene dere for hvordan DERE vil leve i dag? Og levesmåten, når dere går av med pensjon? Hvor stor er friverdien dere i boligen? Sparer DERE opp til pensjon og hvor mer? Sparingen har stor betydning for avdragsfrihet.
Som illustrasjon er valgt to familier (begge 38 år) med presis den samme inntekten. Familien Hansen bor i et hus, som er dobbel så dyrt som det, familien Nielsen bor i, nemlig tre mill. kr. mot 1,5 mill. kr.. Familien Hansen har en gjeld i huset på 1,5 mill. kr. og en frisverdi på samme beløp. Familien Nielsen har en gjeld i huset på en mill. kroner og en frisverdi på en halv mill. kr..
Ifølge beregninger har Hansen råd til avdragsfrihet, fordi de har en større friverdi, og fordi de løpende sparer mere, i og med at avdragene på lånet er større.
Vi er godt polstret
De stigende boligpriser har ikke betydd at vi har måttet skru ned for forbruket. Det månedlige rådighetssbeløpet for en gjennomsnittsfamilie er steget med 3,5 prosent mer i året enn den vanlige prisutviklingen siden 1993. Derfor er danskene klare, selv om renten skulle stige attpåtil. I perioden fra i dag, til de blir 60 år, og går på AFP, sparer Hansen nesten 1,9 mill. kr. opp, mens Nielsen «bare» sparer knapp 1,5 mill. kr. opp. Hvis familien Hansen f.eks. velger 10 års avdragsfrihet på hypoteklånet dem, gir det dem ekstra 2.400 kr. til forbruk hver måned i ti år. Og formuen dem er stadig relativ stor, når de blir 85 år, nemlig hele 885.000 kr. Hvis familien Nielsen velger avdragsfrihet, blir det derimot på bekostning av levestandarden deres som pensjonister. Underskuddet, når de blir 85 år, vil slik være oppe på 1,2 mill. kr. – eller ytterligere ett underskudd på 171.000 kr. i forhold til situasjonen uten avdragsfrihet. Så man skal altså tenke seg godt om, før man trykker på den økonomiske pauseknappen.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.