ASEM-Topmøtet

Folkets Store Hal i Beijing gjenlød av felles fotslag fra de asiatiske og europeiske lederne under ASEM-Topmøtet, det lukket på lørdag.
Det er tre ledende eksperter på området enige om.
Finanskrisen overskygget klimaproblemene
Topmøtet var på forhånd sett som en mulighet for lederne av EUs 27 medlemsland og 16 asiatiske land til å bli enige om hvordan man skal takle globale utfordringer som klimaforandringene, bærekraftig utvikling og matvaresikkerhet.
Da møtet ble planlagt kunne man imidlertid ikke forutse at verden ville ramle inn i en internasjonal finanskrise, som i den graden endte med å stjele bildet på toppmøtet.
Topmøtet skulle berolige markedet
– Finanskrisen har helt klart gjort at de andre emnene er blitt nedtonet. Og det er jo ikke så underlig, sier Clemens Stubbe Østergaard, som er lektor i internasjonal politikk ved Århus Universitet til dr.dk.
Yeo Lay Hwee fra Singapores Institutt for Internasjonale Forhold er enig, og forklarer:
– Krisen var så uforutsett og pessimismen og panikken var så utbredt at det var god grunn til å berolige markedet og lete etter felles løsninger for å gjenopprette folks tro på den finansielle og økonomiske situasjonen.
Ekspert: Forminsket fokus forværer ikke klimaproblemene
Jørgen Ørstrøm Møller fra Institutt for Sydøstasienstudier i Singapore og tidligere dansk ambassadør i landet, er ikke så nervøs for at det begrensede fokuset på for eksempel klimaproblemene vil stikke en kjepp i hjulet på bestrebelsene på å begrense CO2-utslippet.
– Den enigheten lederne er kommet fram til omkring finanskrisen, vil også gjøre det lettere å skape enighet på andre punkter, sier han til dr.dk.

Ekte enighet
Den kinesiske statsministeren, Wen Jiabao, gjorde i avslutningstalen sin mye ut av å signalisere stor enighet blant de samlede statslederne.
Den enigheten er absolutt ikke bare tomme ord, mener Clemens Stubbe Østergaard.
– Jeg tror de mener det de sier. Det har vært avholdt mange møter på kryss og tvers, og det lar til at EU og Asia har funnet hverandre i korridormøtene, sier han.
Kina og Frankrike i takt
Særlig lar det til at kineserne og den nåværende EU-formannen, Nicolas Sarkozy, går i felles takt på veien mot å løse finanskrisen etter møtet i Beijing.
– De er enige om at det skal mer regulering til. Dermed lar det til at Sarkozy rykket seg litt vekk fra det liberale synspunktet han tidligere sto for, sier Clemens Stubbe Østergaard.
Enighet kan kan gi resultat ved hastetoppmøte
Selv om ASEM-Topmødet ikke har noen desiderte beslutningskompetanser, kan de høytflyvende politiske erklæringer vel prege seg i politiske resultat ved senere leiligheter. Det mener Jørgen Ørstrøm Møller.
– Den politiske viljen kan bli preget andre steder, som for eksempel ved møtet i Washington i neste måned. Her vil amerikanerne få vanskelig ved å styre dagsordenen, hvis de vel og merke vil noe annet enn Asia og Europa, sier han.
Den amerikanske presidenten George W. Bush har kalt inn lederne fra 20 av verdens største økonomier til et hastemøte 15. november, hvor de skal ta finansmarkedet under lupe og forsøke å nå til enighet om en ny måte å strukturere markedet på, så vi unngår lignende kriser i fremtiden.
Enige ledere kan presse USA
Meget tyder altså på at de europeiske og asiatiske lederne kan presse USA til å gi opp de eventuelle motstanden mot regulering av finansmarkedet, som amerikanerne tradisjonelt har hatt.
– Med å bli enige om å gjøre sin beste og å arbeide sammen på G20-Topmødet i Washington 15. november, har ASEM-lederne gjort det beste, de kunne, sier Yeo Lay Hwee
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.