NAFTA er modell for forhandlinger om en ny frihandelsavtale for hele det amerikanske kontinentet
Det er fri adgang for 500 amerikanske monopol til forhandlingene om en ny avtale om frihandel, som skal dekke hele det amerikanske kontinentet.
Men de 800 millionene mennesker, som avtalen kommer til å påvirke, må ikke kjenne innholdet av avtalen om Det Amerikanske frihandelsområde – FTAA.
Innholdet av forhandlingene er nemlig hemmelige for offentligheten. De amerikanske virksomhetene er ikke bare fullt informert om forhandlingene, de kan også komme med innsigelser.
De kan ganske sikkert ikke blokkere for beslutninger, men går det som med lignende avtaler om frihandel, får monopolene ønskene sine oppfylt.
Forhandlingene, som omfatter 34 land fra Canada i nord til Chile i sør, har kjørt over en årrekke. Bare Cuba er på forhånd utelukket fra å delta i forhandlingene.
I siste helg møttes de 34 statslederne fra landene i den kanadiske byen Quebec.
Her vedtok de formelt å gjennomføre avtalen tross omfattende protester fra mellom 30.000 og 50.000 mennesker, som demonstrerte i byen.
NAFTA er modell
Etter planen skal avtalen trå i kraft senest med utgangen av 2005. Innen forhandlingene i Quebec hadde USA presset på for å få frihandelsområdet opprettet allerede fra år 2003, men det fikk de ikke trumfet igjennom.
Selv om det er truffet en formell beslutning om FTAA er forhandlingene langt fra slutt.
I slutterklæringen fra toppmøtet i Quebec legger deltakerne vekt på at forhandlingene er på plass i januar 2005, og at FTAA kan trå i kraft desember samme år, hvis altså de 34 landenes regjeringer ratifiserer den endelige avtalen.
Bare Venezuela har reservasjoner i forhold til deler av slutterklæringen.
Selv om forhandlingene er hemmelige er det likevel mulig å tegne de overordnede linjene for den nye frihandelssonen.
I de offisielle dokumenterer legger FTAA vekt på å presentere seg selv som en arvtaker til den eksisterende NAFTA-avtale mellom Mexico, USA og Canada.
Ifølge FTAA bygger forhandlingene på følgende prinsipper:
÷ Beslutninger tas i enighet÷ forhandlingene gjennomføres i åpenhet÷ FTAA følger WTOS regler og prinsipper, og forbedrer dem hvor det er mulig÷ FTAA kan eksistere sammen med andre handelsavtaler, slik som NAFTA, Mercosur og Andes-pakten÷ Som legges særlig vekt på små økonomiers behov
Sporene skremmer
Prinsippene i det eksisterende NAFTA skremmer. NAFTA ble inngått i 1994, og siden da har bortimot en million mennesker mistet arbeidet sitt. 766.000 av dem fra USA, 276.000 fra Canada.
De arbeiderne fra USA som det er lykkes å finne et nytt arbeid, har i gjennomsnitt måttet nøye seg med 77 prosent av sin tidligere lønn.
Antallet meksikanere, som arbeider under den fastsatt minstelønna på 27 kroner om dagen, er steget med en million siden 1994.
Antallet meksikanere, som arbeider i de rettsløse eksport-sonene maquiladores er økt med 400.000.
Lønnen i disse sonene ligger 16 prosent under gjennomsnittslønnen for resten av Mexico, først og fremst fordi fagforeninger i praksiser er forbudte.
Antallet dødelige sykdommer som følge av mindre arbeidsmiljø og manglende miljølovgiving er tredoblet i maquiladore´erne.
Med FTAA vil arbeiderne bli spilt ut mot hverandre i monopolenes kappløp for enda lavere lønninger, større skattefrie soner og andre fordeler.
Arbeiderne på Haiti eller i Bolivia vil bli utnyttet til å presse ikke bare lønningene i USA og Canada, men også Mexico, Argentina eller Venezuela.
Monopol over stater
FTAA vil strekke seg videre enn bare arbeider-lønninger og knektelse av fagforeninger. FTAA vil sette monopolenes rett til profitt over den enkelte landenes lovgivning.
Under NAFTA har de store monopolene gjentatte ganger saksøkt kanadiske og meksikanske myndigheter for å overtre rettighetene sine. Monopolene kan nemlig bruke NAFTA til å gå mot de enkelte landenes domstoler, hvis eventuelle dommer skader monopolenes profitt.
To eksempel på virkelige dommer er et klart advarsel-tegn om det FTAA vil komme til å bety for hele den amerikanske halvkulen.
– Den amerikanske kjemi-giganten Ethyl Corporation har tvunget Canada til å yte dem en erstatning på over 100 millioner kroner, etter at Canada forsøkte å gjøre det ekstremt giftige bensin-tilsetningsstoffet MMT ulovlig. Canada ble nødt til å trekke tilbake forbudet.
– Det amerikanske firmaet Metalclad Corp har saksøkt en meksikansk delstat for ikke å gi dem lov til å opprette et gift-depot ved siden av et vannreservoar. Den meksikanske delstaten ble tvunget til å tillate gift-depotet.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
