statsgjeld, gjeldsforpliktelser som staten har overfor innenlandske og utenlandske kreditorer. Den kan være midlertidig eller fast. Den midlertidige (flytende) statsgjeld består av lån i seddelbanken eller lån mot statskasseveksler, statssertifikater, kontolån og offentlige fonds innestående i statskassen. Den faste (konsoliderte) statsgjeld opptas for det meste i form av ihendehaverobligasjoner med løpetid fra noen få år og til 30 år eller mer. Staten kan også stifte gjeld ved å utstede premieobligasjoner og spareobligasjoner.
Utenlandske statslån opptas gjerne for å finansiere et importoverskudd. Dette kan være planlagt f.eks. til utbyggingsformål. Det forekommer også ikke-tilsiktede importoverskudd som bevirker at staten må oppta utenlandske lån for å hindre at valutabeholdningen blir brukt opp.
Den norske statsgjelden er på 373 mrd. kroner (2006). Siden 2003 har staten utelukkende innenlandske kreditorer. Den norske stat er i netto fordringsposisjon, dvs. at fordringene overstiger statsgjelden.