Husbanken

Husbanken. Den Norske Stats Husbank, opprettet ved lov av 1. mars 1946, har som hovedformål å finansiere boligtiltak. Banken gir lån og formidler statlig støtte til oppføring av boliger, bygninger og anlegg som hører med i et bomiljø, aldershjem og barnehager samt utbedring og påbygging av slike bygninger. Husbanken yter rentebærende pantelån. Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken etter retningslinjer gitt av Stortinget og kan endres med hjemmel i stortingsvedtak.
Husbanken stiller minstekrav til kvaliteten av hus som skal belånes, samtidig er det fastlagt maksimalstørrelse for den enkelte bolig. Husbanken administrerer også statens bostøtteordning. Den ledes av et styre med fem medlemmer; hovedsetet er i Oslo. Banken har avdelingskontorer med særskilte styrer i Oslo, Arendal, Bergen, Trondheim, Bodø og Hammerfest. 375 ansatte (2005).
Husbankens viktigste oppgave har vært å gi lån til oppføring av nye boliger og å forvalte lånene. Lån til nybygg innvilges etter søknad og uten behovsprøving. Men boligene må ligge innenfor visse arealgrenser, og det forutsettes at så vel tomten som bygget har nøktern standard, og at kostnadene står i rimelig forhold til den.
Videre kan Husbanken gi lån til utbedring av hus, til byfornyelse og til opprusting av den eldre etterkrigsbebyggelse.
Husbanken har ellers en utlånsramme som særlig nyttes til utlån til kommuner som videreutlåner midlene til søkere som skal føre opp nye, utbedre eller kjøpe eldre boliger. Slike lån – etableringslån – er behovsprøvde og skal fortrinnsvis gis til husstander som enten ikke kan skaffe finansiering av egenkapital på annen måte, eller som har behov for å få lån på rimeligere vilkår enn det som ellers er vanlig. Funksjonshemmede, innvandrere og unge i etableringsfasen skal prioriteres.
Siden 1950 har boligbankene fått sine innlån fra staten i form av gjeldsbrevlån.