Forfatningstraktatens endringer vedrørende beslutninger om EUs finanser omfatter dels en formalisering av prosedyrer, som ikke tidligere har vært skrevet i inn traktaten, dels en økte innflytelse til Europaparlamentet. Slik traktatfestes såvel bruken av flerårige finansielle rammer (i dag kalt finansielle overslag) som bruken av forliksutvalget i budsjettprosedyren.
Den vesentligste nydannelsen er, at Europaparlamentets innflytelse styrkes ved fastleggelsen av rettsakter på de budsjetttunge områdene, ikke minst landbruk og strukturfonder. Samtidig skjer det en likestilling av Rådet og Europaparlamentet i den årlige budsjettprosedyren.
Dessuten styrkes Europaparlamentet ved fastsettelsen av de flerårige finansielle rammene, hvor Europaparlamentets innflytelse tidligere var begrenset.
Den flerårige finansielle rammen
Siden 1987 har det vært vanlig praksis, at Det Europeisk Råd avtalte flerårige utgiftstak for EUs budsjett for perioder på fem, seks, eller syv årer ad gangen med henblikk på å sikre langsiktige politiske prioriteter og busjettdisiplin. Disse flerårige finansielle rammene har siden fastsatt de årlige takene for forbruket under EU-budsjettets forskjellige budsjettkategorier. Europaparlamentet har i dag meget begrenset innflytelse på avtalene om flerårige utgiftsrammer. En endelig inter-institusjonell avtale om den flerårige finansielle rammen for 2007-2013 ble inngått i mai 2006 De nye bestemmelsene om den flerårige finansielle rammen vil først bli relevante ved fastleggelsen av den flerårige finansielle rammen fra 2013 og fram.
I forfatningstraktaten traktatfestes bruken av flerårige finansielle rammer i art. I-55 og III-402. Av art. III-402 fremgår, at den flerårige finansielle rammen vedtas for en periode på minst fem årer. Den finansielle rammen fastlegges ved en europeisk lov vedtatt av Råden, som Europaparlamentet skal godkjenne. Det fremgår videre, at Det Europeisk Råd med enstemmighet kan beslutte at Råden fremover kan vedta den flerårige finansielle rammen med kvalifisert flertall. Se nermer kapittel 12 om tilpasningsmuligheter. I en bilateral erklæring fra Nederland understrekes det, at Nederland vil kunne slutte til seg en overgang til bruk av kvalifisert flertall ved vedtaket av den flerårige finansielle rammen, når det er funnet en for Nederland tilfredsstillende løsning med hensyn til dette landets store negative nettobetalingspositionet overfor EUs budsjett.
EUs budsjett
Forfatningstraktaten likestiller i praksis Rådet og Europaparlamentet i den årlige budsjettprosedyren. Hittil har Europaparlamentets innflytelse på fastleggelsen av budsjettets obligatoriske utgifter (primært utgiftene til EUs landbrukspolitikk) vært begrenset. Den inntil nåe skillet mellom obligatoriske og ikke-obligatoriske utgifter i EU-budsjettet oppheves med forfatningstraktaten. Dermed får begge institusjoner full innflytelse på alle budsjettets utgiftsposter.
EUs årlige budsjett
* Europaparlamentets innflytelse styrkes ved fastleggelse av rettsakter på budsjetttunge områder som landbrugs- og struktursfondområdet.
* Rådd og Europaparlamentet likestilles i den årlige budsjettprosedyren.
* Budsjettprosedyren forenkles fra i dag to lesninger til en lesning i Rådet og Europaparlamentet.
* Et forliksutvalg settes sammen, hvis det ikke enighet mellom Rådet og Europaparlamentet etter første lesning.
* Resultatet fra forliksutvalget skal godkjennes av Rådet og Europaparlamentet.
* Bare hvis Rådet ikke bakker opp om sine representanter i forliksutvalget, kan Europaparlamentet selv fastlegge budsjettet ved å vedta forslagene fra sine representanter i forliksutvalget.
Det presisert i art. III-413, at Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen sørger for at det er tilstrekkelige midler til rådighet til at EU kan oppfylle sine juridiske forpliktelser overfor tredjemann. I art. III-414 skrives videre inn, at formennene for Europaparlamentet, Rådet og kommisjonen på kommisjonens initiativ med jevne mellomrom vil bli kalt inn til møte som ledd i budsjettprosedyrene med henblikk på å fremme samarbeidet mellom institusjonene på budsjettområdet.
Beslutninger om EUs egne inntekter – herunder innføring av nye typer inntekter og avskaffelse av eksisterende typer inntekter – vil fortsatt skulle treffes ved enstemmighet i Råden etter høring av Europaparlamentet. Reglene om egne inntekter kan først trå i kraft, når alle medlemsland har godkjent den i overensstemmelse med sine forfatningsmessige bestemmelser, sammenlikne art. I-54, stk. 3. Som noe nytt kan Råden i den forbindelsen beslutte seg for at etterfølgende gjennomføringsforanstaltninger skal vedtas med kvalifisert flertall etter Europaparlamentets godkjenning, sammenlikne art. I-54, stk. 4.
En rekke budsjettprinsipper, som allerede gjelder i dag, skrives i inn forfatningstraktatens art. I-53. Det gjelder prinsippet om balanse mellom inntekter og utgifter, prinsippet om ettårige budsjett, prinsippet om busjettdisiplin, prinsippet om at budsjettet skal finansieres av egne inntekter, og prinsippet om forsvarlig økonomisk forvaltning. Hit skrives inn prinsippet om dobbelt rettsgrunnlag og et prinsipp om overholdelse av den flerårige finansielle rammen i forfatningstraktaten.
Reglene om bekjempelse av svik fastholdes og framheves i et selvstendig avsnitt i forfatningstraktaten (art. III-415). Det presiseres her, at EUs og medlemslandenes foranstaltninger til bekjempelse av svik og andre ulovlige aktiviteter ikke bare skal virke avskrekkende og yte effektiv beskyttelse i medlemslandene, men også i EUs institusjoner, organer, kontor og agentur.