Bruken av finansordet er doblet fra i fjor, men denne forsikringen omtales først og fremst i finanspressen på grunn av sin kompleksitet.
En tenkt norsk bank «Sparebanken Norge» kjøper et gjeldsbrev av en utsteder, for eksempel Glitnir. Det betyr at de låner penger til Glitnir og får renteinntekter i retur. Banken ønsker imidlertid å forsikre seg mot mislighold fra Glitnirs-side og kjøper en gjeldsforsikring hos for eksempel forsikringsselskapet AIG. En Credit Default Swap (CDS) er kontrakten som flytter risikoen for mislighold fra kjøper til selger, altså fra Sparebanken Norge til AIG. Dette er tilnærmet problemfritt og gode inntekter for AIG, så lenge Glitnir har tilstrekkelig likviditet og ikke går konkurs.
Når Glitnir som har utstedet gjeldsbrevet går konkurs må imidlertid AIG inn å dekke kjøpers, i dette tilfellet Sparebank Norges, tap. På grunn av finanskrisen har selgere av CDSer, som den amerikanske forsikringskjempen AIG, fått enorme erstatningskrav og dermed store problemer.