Når man hører om metallsøkere i nyhetene handler det som regel om noe som er funnet i sikkerhetskontrollen på en eller annen flyplass, eller det handler om noen som tilfeldigvis har snublet over en skatt – som da fortrinnsvis er funnet med en bærbar metallsøker av den typen man kan anskaffe seg til hobbybruk. Faktisk er så godt som alle gull- og sølvskatter fra eldre tid som er funnet de siste årene funnet ved hjelp av metallsøker, og så godt som i alle tilfellene har det vært ren og skjær flaks og søkt på ren hobbybasis. Men det gjør jo ikke funnene hverken mindre verdt eller mindre spennende av den grunn. Heller tvert imot, for hvem har vel ikke på et eller annet tidspunkt i livet drømt om å finne en vaskeekte skatt? Om kanskje ikke en sjørøverskatt, så i det minste en nedgravd vikinge- eller røverskatt. For begge deler blir funnet, og med den eksplosive veksten i salg av metalldetektorer til hobbybruk, er det tilnærmet naivt å tro det ikke vil bli funnet enda flere i fremtiden.
Det er imidlertid ikke de helt store skattene man har funnet i Norge (ennå), men kikker man til utlandet er det den senere tiden gjort en lang rekke store funn. I England og Skottland finnes det jevnlig skatter av anselig størrelse, det samme i Danmark, hvor det for ikke så lenge siden ble gjort et formidabelt funn på over hundre sølvmynter. En annen kjent skatt fra nabolandet i sør er en samling arabiske mynter(!) som sannsynligvis stammer fra Abbaside dynastiet (år 750 til 850). Dette regnes for å være en av de eldste vikingeskattene som er funnet, og funnet ble gjort på Bornholm i 2012.
En av de viktigste årsakene til at de fleste store funnene i nordeuropa gjøres i blant annet Storbritannia og Danmark henger nok sammen med topografien og landenes størrelse. Norge er enormt i sammenlikning, og i motsetning til både Danmark og som nevnt i eksempelet, England, har ikke Norge hatt den samme aktiviteten rent historisk sett og det aller meste har foregått i kystnære områder. Og med den lange kysten Norge har, og da den hovedsakelig består av stein, er det svært vanskelig å søke der, og når landet ligger under snø store deler av året er ikke akkurat det noen hjelp heller.
Likevel vil det nok dukke opp flere skatter etter hvert som metalldetektorene blir mer og mer utbredt og flere fatter interesse for hobbyen, og ikke minst de milde vintrene gjør at sesongen strekker seg betraktelig lenger enn tidligere. I både Danmark og England kan man søke hele året, terrenget er mer «søkervennlig» og det har alt i alt vært betraktelig større trafikk av både handelsreisende og andre som har hatt med seg verdier de av forskjellige årsaker har sett seg nødt til å grave ned og skjule. Årsakene til dette vet man svært lite om, men en av teoriene er at handelsreisende ikke har ønsket å dra inn i ukjent område med store verdier, og da heller har valgt å grave dem ned rundt omkring for så å hente dem igjen på et senere tidspunkt.