Finn snarvei til premiene med høy risiko og ensidige satsinger.
Enhver avis med respekt for seg selv har et aksjespill. Spillene har til formål å lære danskene å geberde seg på børsen. Men er det sammenhenger mellom spill for Monopolpenger og investering for riktige penger?
Nylig vant jeg min andre premie i et aksjespill. Og jeg er da glad for både mobiltelefonen og pengene, jeg vant i de to spillene.
Men det fikk meg til å undres over min egen hell. Hva er sannsynligheten for at jeg vinner to ganger i et spill, hvor over 50.000 personer deltar? Har de andre deltakerne mon tro ikke forstått konseptet bak spillet? Spiller de spillet, som om det var riktige penger i riktige investeringer?
Mynt og krone om lønnen
Langt de fleste hater risiko. Vi spiller nødig mynt eller krone om våre månedslønn med sjefen eller unnlater å forsikre våre hus. I den virkelige verdenen er det utelukkende våre holdning til risiko, som avgjør hvilke investeringer, vi bør foreta. Dette står i motsetning til spillet, hvor den største risikoen man løper, er at man ikke vinner mobiltelefonen.
Så hvis man vil vinne et aksjespill, skal man gjøre seg klart at det er stor forskjell på investering av Monopolpenger og riktige penger.
I den virkelige verdenen har de fleste en investeringhorisont, som er lengre enn de 4-6 månedene et aksjespillet typisk løper og har dessuten et negativt forhold til risiko. Det siste kommer til uttrykk ved spredning av risikoen over flere aktiva med lav korrelasjon, dvs. aksjer, hvis kurser ikke svinger i takt.
The winner takes it all…
I spillet er det ganske annerledes. Det svinger seg ikke om å optimere utbyttet ut fra en gitt risikoprofil med en langsiktig strategi. Det svinger seg om å bli nr. 1, 2 eller 3. Alle andre plasseringer fra nr. 4 til nr. 50.000 er likegyldige. Derfor bør spillernes tilgang til investering være annerledes i et aksjespill.
I stedet for den lave risikoen, skal spilleren samle en portefølje med mest mulig’ svinger i’. Hvis utbyttet går skitt i perioden, vinner han ingenting – akkurat som den forsiktige investoren.
Men hvis det går godt, vil sjansen for å være den best investoren være mye høy, enn hvis investeringen hadde vært spredt, som det tradisjonelle investeringsmantraet lyder.
Ideelt sett består porteføljen av bare en aksje, men er det krav om en ytterligere spredning, er en måte å få ovennevnte «svinger» å søke aksjer, hvis kurser svinger i takt – på statistikkspråk også kalt høy korrelasjon. Eksempelvis vil to banker ofte ha samme kursutvikling sammenlignet med en bank og et oljeselskap.
En lærer med mangler
Med ovenstående forskjeller imellom virkeligheten og spillet in mente er det viss helt på sin plass å tvile på om aksjespillet lever opp til sin egen målsetting: Å lære spillerne å geberde seg på børsen. For hvorfor gir man premier til «ukens vinner», når det fremmer en helt annen investeringsstrategi enn den optimale?
Det opplagte svaret er selvfølgelig, at interessen for et spill, hvor vinneren først blir funnet etter f.eks. 5 år, vil være lav.
Et mer kontroversielt svar kunne være, at bankene, som typisk er medsarrangører av konkurransene, ikke har det fjerneste imot at folk lærer denne «feil» investeringsstrategien. En kort investeringshorisont fører nemlig til langt flere handler enn en lang. Og den eneste sikre vinneren ved en aksjehandel er… banken. Gevinsten kommer bare i form av kurtasje og kursspenn.
Hjelp hellet på vei
Vinnerne av spillene har vært heldige, men de har spilt aksjespillet, som det bør spilles. Jeg ville bare aldri plassere min egne virkelige sparepenger etter den investeringsstrategien.
Det er likevel betryggende, hvis størstedelen av deltakernes forsiktige strategi i aksjespillene, er et uttrykk for at Hr. og fru Danmark har forstått at de bør investere sine riktige penger med stor spredning i både aktivklasser, geografi og bransjer.
En ting er likevel sikker: Jeg går etter enda en premie neste gang!
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
