Bruk sparingen i den riktige rekkefølgen. Det gir flere penger til forbruk etter skatt i den 3. alderen.
Gjennom et langt arbeidsliv fokuserer vi på sparing: Det er investert i bolig, sommerhus, verdipapirer og pensjonssparingen er optimert.
Vi har vært oppmerksomme på verdipapirenes utbytte og sammensetning ut fra våre risikosprofil og investeringshorisont.
Men etter sparing kommer nedsparing.
Når vi står overfor pensjonsalderen, ønsker de fleste å opprettholde den nåværende levestandarden og er derfor nødt til å forbruke av formuen, når den fast lønnsinntekten stopper.
Men det er bestemt ikke likegyldig i hvilken rekkefølge sparinger anvendes. Den optimale rekkefølgen vil gi flere penger til forbruk etter skatt.
Skattemiljøet bestemmer
Vi skal nedspare i den riktige rekkefølgen, altså bruke de «billigste» pengene først. Men hvordan?
Rekkefølgen bestemmes som utgangspunkt av skattemiljøet, utbyttet på investeringen, beskatningen herav samt om det er tale om allerede beskattede midler.
Formuen vil typisk være plassert i pensjonmidler, kontant innestående, friverdi i boligen og verdipapirer i form av aksjer og obligasjoner. Flere kan det være sparte opp midler i selskapsform.
Det kan ikke stilles opp en modell, som passer til alle, bl.a. er det viktig at investeringene til enhver tid er satt sammen ut fra risikotoleranse, men vi kan angi disse grunnreglene:
* Anvend de allerede beskattede midlene først. Altså frie midler, hvor skatten er betalt – f.eks. kontant innestående.
* Anvend deretter den delen av formuen som gir det laveste forventet utbyttet, f.eks. obligasjoner og de skattepliktige midlene, som har den laveste gevinsten til beskatning.
* Gjem pensjonmidlene til sist. Minn også på at ratepensjonen kan «gå i arv» til kommende generasjoner med bare 40 % skattebetaling ved død.
* Snedsparingslån i boligen kan være en ide, hvis man har utbytter på investeringer, som er bedre enn kostnaden ved lånet, dvs. aksjer.
Behold aksjene
Ratespensjonen skal utbetales over minimum 10 år og maksimum 25 år. Utbetalingene inngår i den personlige inntekten og kan derfor ved store ratteutbetalinger bety en høyere skatteprosent enn ved mindre ratteutbetalinger.
Ratenes størrelse har også betydning for eventuelle motregninger i offentlige ytelser. Alt etter pensjonens størrelse og formuesforhold for øvrig, kan man derfor overveie å få ratepensjon utbetalt over en lengre periode.
Men vær sikker i valget. Beslutningen kan ikke endres, når først utbetalingene er startet.
Selv om mange anbefaler at aksjebeholdninger nedtrappes og erstattes av obligasjon-investeringer, når vi nærmer oss pensjonsalderen, er det verdt å minne på at levealderen fortsatt er stigende og vi har en – ofte – lang pensjonisttilværelse foran oss.
En stor del av formuen skal derfor først brukes om mange år, hvorfor det fortsatt er en fordel å ha en stor aksjeandel, da aksjer på sikt gir et bedre utbytte enn obligasjoner.
Ved tilretteleggelse av den tredje alderen, er det likevel en ukjent – levetiden. Men tak stilling til behov og ønsker til pensjonsalderen og til hvordan formuen skal fordeles over hele pensjonisttilværelsen og til hvordan formuen fortsatt er investert ut fra risikoprofil.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
