Kredittkortbetaling, – en, – er – betegner en betaling for en overførsel av formue uten bruk av kontanter, fysiske penger.
Ordet kredittkort anvendes av mange også feilaktig om debetkort ( bankkort), som de retter bør kalles, eksempelvis Visa og dets derivater sånn som Visa-Elektron. Debetkort stiller ikke et kredittbeløp til rådighet for kortinnehaveren (i motsetning til eksempelvis Eurocard, Masters Card eller Diners Club kort), men forutsetter dekning på den konto, det hører til kortet, for at en betaling kan anses for rettsgyldig.
Kortene blir bredt anvendt blant annet til e-handel og fjernkjøp, dvs. hvor kjøper og selger ikke personlig møter frem i selgerens forretningssted.
Selve kreditt- eller debetkortet anvendes også ofte som personidentifikasjon, da kontohaver bilde typisk er påført kortet. Likevel er de ikke egentlige identifikasjonskortene som sånn, da de ikke er utgitt av en offentlig myndighet, og en kortbruker har derfor ikke krav på å måtte bruke kortet som identifikasjon.
Kredittkort inneholder typisk kontrollsiffer, som er de siste sifrene i venstre hjørne. Videre innerholder kredittkortet innehaverens underskrift. I mange europeiske land blir de tidligere betaling- og kredittkort, som bare inneholder en magnetstripe med krypterte kontoinformasjoner, erstattet med nye korttyper, som inneholder en innebygget microchiper, som forventes å kunne forebygge forfalskninger.