For virksomheter i denne bransjen er penger ikke bare ett middel. Det er selve produktet, og det er den varen bransjen tilbyr.
Om bransjen
Finanssektoren omfatter forskjellige former for finansinstitusjoner og andre typer virksomheter, som arbeider med bankvirksomhet og finansiering.
Finansinstitusjoner
En mindre del av banker og finansinstitusjoners virksomhet er å administrere de private husholdningenes betalingsordninger og sparingkontoer. Langt den viktigste delen av bankenes forretningsområde er å drive kommersiell finansieringsvirksomhet, forskjellige former for forsikringsvirksomhet samt annen finansiell virksomhet.
Finansinstitusjonene er Danmarks Nationalbank, alle banker, sparebanker og andelskasser, Postgiro og en rekke internettbanker.
Finansieringsvirksomheter
Finansiering handler i høy grad om å reise penger til etablering og drift av virksomheter, som sjelden har tilstrekkelig kapital å sette i virksomheten. Betalingen – eller renten – for disse lånene utgjør en vesentlig del av finansieringsvirksomhetenes fortjeneste.
Finan-kapital er den delen av en virksomhets totale kapitalstørrelse som verken er dens egenkapital eller aksjekapital, men som er tilført utenfra i form av lån, ofte fra kredittinstitusjoner og finansieringsselskap.
En finansieringsvirksomhet er altså en virksomhet, som administrerer store pengebeløp på en rekke innskyteres vegne samt gjennom valutahandel. Innskyterne kan være virksomheter, private investorer, aksjesholdere eller andre, som låner pengene til finansieringsvirksomheten mot betaling – rente.
Handelen med fremmed valuta foregår enten på internasjonale børser, eller pr. datamaskin mellom kjøper og selger. Det siste kalles OTC Over The Counter.
Finansieringvirksomheten stiller denne risikovillige kapitalen til rådighet for f.eks. en nystartet erhvervsvirksomhet eller en fabrikk som skal lansere et nytt produkt. Kapitalen tilbys ofte som aksjekapital eller som lån.
Denne type kapital konsentreres i dag i banker, forsikringsselskap, pensjonsfond og store investeringsfond. Finansiering er altså innhenting av økonomisk støtte til en virksomhets eller et prosjekts framtidige funksjon og utvikling.
Finansieringsvirksomhetene splittes etter, hvilke former for ytelser de tilbyr kundene. Noen arbeider spesielt med finansiering av bestemte behov i virksomheter (f.eks. etablering, eksportaktiviteter), finansiering innenfor bestemte bransjer eller i bestemte områder av landet.
Noen finansieringsvirksomheter arbeider med finansiell leasing. Finansiell leasing vil si at leasingfirmaet erverver et såkalt kapitalgode etter en brukers behov, f.eks. en bilpark. Kapitalgodet – varevognene – forblir leasingfirmaets eiendom, men brukes av kundevirksomheten.
Leasinggodet stilles mot betaling av en leasingavgift til rådighet for brukeren i en avtalt tidsperiode. Perioden svarer til godets (varevognenes) forventet levetid og lang nok til, at leasingavgiften utover forrentning også dekker anskaffelsessummen.
Annen kredittformidling kan være kredittformidling, hvor det formidles kontakt direkte mellom opprinnelig långiver og låntager. Det kan også være långivning ytet av firma, som ikke driver bankvirksomhet, långivning ytet av banken, som ikke driver innskuddvirksomhet, det kan være faktoring eller pantelånervirksomhet.
banken yter lån mot sikkerhet i fast eiendom.
Andre kredittinstitutt er foretak, hvis virksomhet består i å motta innskudd eller andre midler fra offentligheten, samt i å yte lån for egen regning. Det er f.eks. Kommunekredit, Danmarks Skibskreditfond og Finan-styret.
Finansieringsselskap omfatter også kredittkortselskap og forbrugerkreditselskab samt CMO-selskap. CMO (Collateralized Mortgage Obligations) er en særlig form for obligasjoner.
Annen utlånsvirksomhet omfatter faktoring, kontraktsfinansiering og finansieringsfonder.
Faktoring er en avtale mellom en virksomhet og et faktoringselskap, som yter kreditt til virksomheten mot overdragelse av virksomhetens fakturaer og tilgodehavender hos debitor. Finansieringsselskapet blir dermed ny kreditor for virksomhetens mellomværender. Virksomheten får ved avtalen bl.a. finansiert sine debitorer og sikrer seg mot eventuelle tap på kunder.
Finansieringsfonder kan ha et formål, f.eks. å investere i nye virksomheter innenfor bestemte næringsliv.
André finansielle institusjoner er investeringsfond. Foreningenes formål er å investere medlemmenes penger i et bredt utvalg av verdipapirer, så risikoen spres for den enkelte deltakeren. Foreningene er underlagt offentlig tilsyn. Det kan være investering i virksomheter eller i verdipapirer, f.eks. aksjer, obligasjoner, innskuddsbevis, investeringssertifikater.
Finansielle holdingselskap er selskap, hvem sin hodeaktivitet er å eie kontrollerende interesser i andre finansielle selskap.
Finansieringsvirksomhet utøves også av fonder, det ikke primært har velgjørende eller sosialt sikt, og som ikke har nevneverdig produksjon av varer eller tjenester, samt av virksomheter, som driver engroshandel med gull til finansielle formål.
Endelig er det de statlige finansieringsvirksomhetene Lønmodtagernes Dyrtidsfond og Den Midlertidig Pensjonssparing.
Jobber i bransjen
I finanssektoren er det beskjeftiget omkring 65.000 personer. Herav er langt de fleste, ca. 45.000, beskjeftiget i banker og finansinstitusjoner. Alene fra 2004 til 2005 har sektoren utvidet med nesten 3.000 nye medarbeidere.
Størstedelen av de ansatt i bransjen har en kontor-, økonomi-, finans- eller bankutdannelse. Dessuten ansettes en rekke personer med kunnskap om forsikringsforhold, om statistikk samt om internasjonal handel.
Utviklingstendenser
Over de siste ca. ti år har det på det danske finansmarked foregått en såkalt bransjesglidning, som bl.a. innebærer at banker driver forsikringsvirksomhet, realkredittsinstitusjoner investerer i bankvirksomhet osv.. I dag er det mindre forskjell på banker, forsikringsselskap og realkredittsinstitusjoner, enn det var tidligere.
I løpet av de siste 15-20 årene er konkurransen i finanssektoren økt. En mengde små og mindre virksomheter er blitt kjøpt opp eller lukket. Antallet av finansinstitusjoner ( banker og sparesbanker) er falt fra langt over 200 i 1986 til 185 i 2000. Samtidig har de redusert antallet av filialer sterkt.
I Danmark kontrollerer storbankene en stigende del av den fremmede kapitalen i industrien. Motsatt faller virksomhetenes egenkapital. Dette gir bankene en høy grad av kontroll over virksomheter, fordi de eier mer av dem.
Nå er tendensen, at de store selskapene i stigende grad greier finansieringen av sine investeringer utenom bankene. De store fondene kjøper og selger selv valuta og verdipapirer på finansmarked og sparer dermed gebyr til bankene.
Samtidig engasjerer de multinasjonale selskapene innenfor andre branche seg mer og mer i rent finansielle forretninger. Industribedrifter oppretter f.eks. et dattersselskap til dette formålet. Det kan ofte betale seg å investere penger i valuta og verdipapirer parallelt med tradisjonell produksjon og handel.
Finansieringsselskapenes samlet utlån steg i 2004 med 3,7 prosent til 78 mrd. kr.. Det er særlig området faktoring og finansiell leasing, som er vokst. Det er spesielt utlån til industriutstyr, som er vokst innenfor finansielle leasingavtaler.
Det er i den vestlige verdenen en tendens til at banker spiller en mindre rolle på de finansielle marked, mens fonder og børser spiller en større rolle. De tiltrekker dermed også en stigende del av medarbeiderne.
Pensjonsfond og forsikringsselskap råder over opp mot halvdelen av finanskapitalen. Fonder kan opptre langt mer rasjonelt på finansmarkedet gjennom å spre investeringene og dermed minske risikoen ved å kjøpe mange forskjellige typer av verdipapirer. Samtidig er det et stort marked for finansieringsrådgivning.
Den finansielle sektoren er – totalt sett – vokset voldsomt. Finan-kapitalene kontrolleres først og fremst av finansinstitusjonene (særlig de to store bankene), deretter av realkredittsinstituttene og forsikringsselskapene.
Resten er særlig samlet i investeringsfond, pensjonskasser samt ATP og Lønmodtagernes Dyrtidsfond (LD).
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.