Den danske regjeringens forslag til strategi for bæredyktighet er preget av omtanke og inneholder en rekke av de elementene som miljøøkonomer finner sentrale for å kunne vurdere om en utvikling er bæredyktig eller ikke.
Det er antagelig ikke mulig å finne noen, som ikke mener at vi skal sikre en bæredyktig utvikling. Bæredyktighet eller synonymer for bæredyktighet er blitt plussord, altfor mange bruker hemningsløst. Det gjelder ikke bare politikere!
Derimot er det stor uklarhet om, noe som egentlig skal forstås ved en bæredyktig utvikling hvordan det måles, og hvilke politikktiltak det er effektive til å fremme den utviklingen som engang måtte bli besluttet å bli kalt bæredyktig.
Det økonomiske bidraget til denne diskusjonen består i teoriutvikling, modellbruk, politikkanbefalinger og ikke minst et helhetssyn på økonomi og natur som ledd i skapelsen av velferd og et menneskeverdig samfunn å leve i. Uten et slik helhetssyn ender overveielsene ofte i isolert og ensidige krav sprunget ut av forskjellige fagdisipliners vurderinger, som kan ha forskjellig grad av vitenskapelig forankring, men uten det helhetssynet hvor avveiningen mellom fordeler og ulemper ved forskjellige utviklinger kan sammenfattes innenfor en felles ramme. Dermed blir beslutningsgrunnlaget ugjennomskuelig, og de politiske beslutningene kan komme til å virke direkte mot hensikten om å sikre en bæredyktig utvikling.
Økonomers syn på bæredyktighet
Brundtland-rapporten fra 1987 ble reelt startskuddet til den offentlige interessen for en bæredyktig utvikling og med Rio-konferansen i 1992 ble arbeidet intensivert. Økonomer har bidratt ved bl.a. å få gitt bæredyktighetbegrepet et konkret innhold, som kan omsettes til retningslinjer for politikere.
Økonomer, som arbeider med bæredyktig utvikling, har ikke alle fullstendig samme oppfatning av noe som skal forstås ved begrepet. Men det er en rekke sentrale forhold, som kan framheves som felles gods:
* en bekymring for at nedslitning av naturen kan true kommende generasjoners levevilkår
* bæredyktig utvikling handler om levevilkår mellom generasjoner
* bæredyktig utvikling betyr at velferden over tid ikke må være avtagende
* bæredyktig utvikling betyr IKKE at alle natur- og miljøressurser skal opprettholdes, dvs. økonomer anser substitusjon mellom natur og ikke natur som legitimt, såfremt det ikke undergraver velferd eller levevilkår.
Herav følger at for å sikre en bæredyktig utvikling skal nettosparingen i et samfunn være mindst så stor, at den samlet formuen, omfattende vanlig kapital som maskiner, bygninger m.v., naturkapital og annen kapital som f.eks. utdannelse kan sikre den kommende generasjonen en velferd, som ikke er lavere enn den nåværende generasjonens. I så fall har vi en ekte sparing i samfunnet, som ikke er negativ. Det er slik ikke et problem, at sammensetningen mellom forskjellige typer av natur eller mellom andre typer av kapital endres over tid, bare nedgang i f.eks. noen fuglbestander kompenseres ved en stigning i andre dyrearter (annen naturkapital). Men selvfølgelig trenger stigningen ikke å være i annen naturkapital, bare den samlet formuen kan sikre minst uendrede levevilkår.
Det er slik overveielser, som sikrer et helhetssyn på bæredyktighet, og som også danner et godt utgangspunkt for å stille opp indikatorer for om en utvikling er bæredyktig. Det er bestemt ikke en lett sak, og det skal dras hensyn til usikkerhet, bl.a. ved bruk av forsiktighetsprinsippet og til eksistensen av kritisk naturkapital. I begge tilfeller har naturvitenskapene et stort ansvar for å komme med bud på hvilke grenseverdier det reelt er alvorlige, og hvilke former for natur som reelt kan betegnes som kritisk, i den forstanden at det er voldsomme samfunnsmessige konsekvenser ved ikke å beskytte.
Økonomers tankegang virker dessverre ofte som en rød klut for andre faggrupper. Det fremmer selvfølgelig ikke samarbeidet på tvers av faggrenser. Men et samarbeid er klart verdifullt, da bæredyktighetsbegrepet er vanskelig å håndtere i forbindelse med gjennomføring av initiativ til framme av en bæredyktig utvikling, hvis det ikke ligger et helhetssyn bak initiativene. Og slik initiativ er på vei.
Framsynte ideer til bæredyktighetsstrategi
Regjeringens har med sitt forslag til strategi for bæredyktighet «Udvikling med omtanke-fælles ansvar» klart tilkjennegitt, at bæredyktighet og økonomi er to sider av samme sak. En rekke grunnleggende miljøsøkonomiske prinsipper er integrert i planen, som tydeligvis samtidig bygger på en velferdsorientert tilgang til prioriteringen mellom miljø og andre områder. Det kommer dessuten fram i forbindelse med overveielsene om bruken av økonomiske styringsmiddel, hvor det legges vekt på at markedsstrukturen skal tilpasses så den støtter en bæredyktig utvikling. Endelig legges det vekt på at beslutninger om tiltak på et område forutsetter at det utarbeides et konkret beslutningsgrunnlag for å vurdere forholdet mellom fordeler og kostnader ved et initiativ for hermed å sikre effektivitet i politikken.
Regeringens oplæg har en række af de elementer, der er vigtige, for at indsatsen for at fremme en bæredygtig udviling i form af konkrete initiativer, handlingsplaner, strategier m.v. vil kunne indgå i den løbende samfundsøkonomiske prioritering. Det er netop denne prioritering, der er central for, at bæredygtighed og økonomi kan smelte sammen og bidrage til en udvikling med omtanke. Selv om regeringens oplæg undervurderer vanskelighederne med og de potentielle konflikter i at sikre en bæredygtig udvikling, er forslaget præget af omtanke. Det bliver spændende at følge det faglige arbejde i den kommende tid, for kun hvis der investeres i analyser, modeller og anvendelse af data, er det muligt, at regeringens forslag kan gennemføres.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.