Tross de synkende aksjekursene er det stadig områder, hvor den framtidige veksten er til å få øye på. Serviceselskap innenfor oljeindustrien er ett av dem.
Usikkerheten omkring de makroøkonomiske fremtidsutsiktene er større enn sett lenge, og inntjeningsestimatene blir fortsatt nedjustert.
Som hard prøvet aksjeinvestor kan det i disse tidene være vanskelig å se hvorfor man overhodet skal investere i aksjer.
Svaret er, at for mange aksjer er de dystre fremtidsutsiktene allerede avspeilt i prisen i dag.
Utfordringen som investor er å finne de virksom-varmene hvor det likevel ikke kommer til å gå så skitt, som de aktuelle kursnivåa påbyr.
Ingen går ram forbi
Under en aksjekrise, som den vi nå er vitner til, går ingen selskap ram forbi.
Fundamentale dyder som verdiansettelse tilsidesettes og fokus flyttes utelukkende til reduksjon av risiko.
Aksjer er per definisjon en risikabel aktivklasse, og derfor selges det ut fra alle hyller, når risikoaversjonen stiger.
Uaktet, at ikke alle selskap påvirkes likt av den aktuelle kredittkrisen.
Vi mener likevel fortsatt at det finnes en rekke sektorer med utsikt til en fornuftig framtidig inntjeningsvekst.
Selskap, som lever av å gi service oljeprodusentene, er ett av de områdene hvor siktbarheten omkring den framtidige veksten er ganske høy.
Maktbalansen skifter
Mens oljesindustriens ubestridte konger tidligere var de store internasjonale oljeselskapene som BP og Shell, er maktbalansen i dag flyttet over til de givende service underleverandørene.
Oljeprodusentene har grovt sagt outsource alle andre funksjoner enn lik å drive produksjonen fra eksisterende felt.
Derfor ligger kjernekompetanser så som seismiske undersøkelser, prøveboringer, stimulering av modne felt etc. i dag hos separate olje-service selskap.
Disse selskap sitter dermed på den avgjørende kunnskapen og de teknologiske kompetansene, som oljeprodusentene skal bruke for fortsatt å kunne bygge ut produksjonen, og dermed er de blitt hele sektorens livsnerve for framtidige vekst.
Den ene døden…
Utfordringene for de internasjonale oljeselskapene er mange. Dels kjemper de med at størstedelen av den eksisterende produksjonen kommer fra eldre felt, som har ett naturlig årlig fall på knapp 5 prosent
For å forsøke å opprettholde produksjonen fra disse feltene skal brønnene i stigende grad stimuleres, hvilket gir mer arbeid til service-selskapene.
Dessuten kjemper oljeprodusentene med å erstatte den eksisterende produksjonen. Funnet av nye reserver har mer enn svor ved å holde tritt med produksjonen, og dermed eroderes de framtidige mulighetene for vekst.
Som en konsekvens herav har oljeprodusentene på det siste økt sine budsjett for ny etterforskning med mer enn 20 prosent, hvilket giver serviceselskapene kronet dager på tvers av hele verdikjeden.
Oljeprodusentene presses ytterlig av at det gjennomsnittlige funnet pr. boret oljebrønn blir mindre og mindre, liksom etterforskningen og de etterfølgende produksjonsforholdene blir mer og mer krevende.
Dermed stiger enhetskostnadene, hvilket betyr at oljeprodusentene får færre servicesytelser for den samme summen penger. Igjen er oljeprodusentenes problemer positivt for leverandørene av servicesytelsene.
Reservene svinner
Den største utfordringen for de internasjonale oljeprodusentene er imidlertid adgangen til nye reserver.
Gjennom de siste 25 årene har OECD-landenes andel av verdenens oljeserver vært jevnt synkende – og det er intet tegn på at tendensen snur.
Mer enn 3/4 av verdenens oljereserver ligger i dag i hendene på OPEC, og de statskontrollerte oljeselskapene i disse landene er dermed blitt en betydelig maktfaktor.
Legg dit de statskontrollerte oljeselskapene i Kina, Russland, Brasil og Mexico og bildet av en oljeindustri dominert av statlige selskap er intakt.
Konsekvensen er, at det blir stadig vanskeligere for de store internasjonale (vestlige) oljeprodusenter å skape vekst i fremtiden, da adgangen til nye lett tilgjengelig reserver er forholdsvis begrenset.
Veksten må skje via samarbeid med statlige selskap, og her er det sistnevnte, som har fatt i den lange enden.
Vi har allerede sett resultatet, nemlig høyere skatter eller økt andel av produksjonen til statene, som også vil ha del i gevinstene ved de høye oljeprisene.
Investeringsmæssig betyr disse tendensene at vi tross den høye oljeprisen ikke er voldsomt positive på de store internasjonale oljeselskapene.
Fremtidsutsiktene er derimot noe lysere for statskontrollerte Petro-bras fra Brasil og Petrochina fra Kina.
Og vinneren er…
De helt store vinnerne blir imidlertid serviceselskapene. De beskrevet tendensene i retning av økte etterforskning og økte service betyr at serviceselskapene over de kommende årene vil oppleve overnormal høy vekst.
Nå er et godt selskap med solide fremtidsutsikter jo ikke nødvendigvis det samme som en god aksje, da det altavgjørende filtene alltid er verdiansettelsen. Dvs. om den framtidige veksten allerede er avspeilt i kursen.
Men ovenpå de siste månedenes markante kursfalla er det for en del av serviceselskapene oppstått store diskrepanser mellom den realistiske framtidige veksten og den veksten som er avspeilt i dagens kurser.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
- Laster aksjedata...
