Har frilanseren opphavsretten på kode-delen av en webdesignjobb?

Artikkelen er skrevet av Atle Hansson fra Frilansinfo.no, og er et
tilpasset utdrag fra håndboka «Frilans!».

Det hersker ulike oppfatninger om hvordan webdesignere skal forholde seg til opphavsretten til sitt eget arbeid. Vi spurte advokat Øystein Flagstad om å gi oss en innføring fra et juridisk standpunkt.

Har frilanseren opphavsretten på kode-delen av en webdesignjobb?

Ja, ifølge advokat Øystein Flagstad, partner i advokatfirmaet Grette. Han har opphavsrett og IKT-rett som to av sine spesialfelt.

Dataspråk som blir skrevet i sekvenser som kan utløse reaksjoner fra en datamaskin i samhandling med mennesker (puh!), kalles eksekverbar kode. Slike koder er etter åndsverksloven likestilt med dataprogrammer.

– Opphavsretten til dataprogrammer oppstår hos den som foretar programmeringen. Åndsverks­loven inneholder en særregel om at opphavsretten til datamaskinprogram skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger blir overdratt til arbeidsgiver dersom ikke noe annet er avtalt. Denne regelen gjelder ikke for frilansere eller andre oppdragstakere, slik at det må vurderes konkret i det enkelte tilfelle om det er avtalt at opphavsretten skal overdras til oppdragsgiver, eller om oppdragsgiver kun får en mer avgrenset bruksrett, sier Flagstad.

Frembringelsen må ha verkshøyde for å ha vern. Hva skiller verks­høyde/ikke verkshøyde når man snakker om koder, programvare eller utarbeidelse av brukergrensesnitt for data og Internett?

– Kravet om verkshøyde utlegges gjerne som at frembringelsen må være preget av opphavsmannens individuelt skapende innsats. I praksis vil det være slik at kravene til verkshøyde varierer for ulike typer verk. For datamaskinprogrammer vil eksekverbar kode av noe omfang normalt anses for å ha verkshøyde. Når det gjelder webdesign skal det noe mer til for at slike verk oppfyller kravet til verkshøyde. Standard webdesign som hvem som helst kunne ha laget vil normalt ikke være undergitt opphavsrettslig vern. Men selv om formgivingen ikke har verks­høyde, vil kildekoden som ligger til grunn normalt være vernet, slik at det ikke er tillatt å kopiere denne.

Kan man saksøkes for å ha kopiert kildekode fra nettsider og gjenbrukt dette i eget arbeid?

– Opphavsretten til kildekode innebærer en enerett til å fremstille eksemplar av (kopiere) den og til å gjøre verket tilgjengelig for allmenheten, for eksempel ved å legge verket ut på Internett. Det er derfor ikke tillatt å kopiere kildekode fra nettsider og å gjenbruke denne i eget arbeid, med mindre man har innhentet samtykke fra rettighetshaver. Brudd på åndsverkloven kan medføre erstatningsansvar som kan gjøres gjeldende for domstolene.

Hva med kode som ligger åpent tilgjengelig i brukerens nettleser eller ”themes” til blogger?

– Samtykke til kopiering av kildekode kan anses gitt på flere forskjellige måter. Opphavspersoner som har lagt koden ut på en slik måte at det er tydelig at hensikten er å la andre kunne bruke den, vil også ha gitt samtykke til bruk i hht. Åndsverksloven, og bruk vil derfor være lovlig. I praksis kan det by på problemer å fastslå hvor langt et slikt samtykke rekker. Hvis kildekoden er knyttet til en Creative Commons-lisens eller lignende, er det vilkårene i denne som gjelder. Tillates fri bruk til ikke-kommersielle formål vil det ikke være gitt samtykke til kommersiell bruk, og dette vil derfor innebære en krenkelse av opphavsretten.

Kan sammenstilling av koder i standard programmeringsspråk som PHP eller C++ ha verkshøyde på linje med kunstverk og litteratur?

– Et verk som er skapt ved å sammenstille ulike elementer, for eksempel ulike kildekodeelementer, kan være vernet som samleverk etter åndsverkloven § 5 første ledd. I så fall vil samleverket ha vern som en helhet, i tillegg til at de enkelte elementene det består av kan være vernet. Sammenstillingen må være preget av opphavsmannens individuelle skapende innsats.

Et eksempel på en sammenstilling av ulike opphavsrettsbeskyttede kodelementer er Ruby on Rails. Dette er et rammeverk for programmering i åpen kildekode, utviklet av danske David Heinemeier Hansson. Det bygger på programmeringsspråket Ruby, som ble laget på 1990-tallet. En nett-applikasjon laget i Rails vil få opphavsrettslig vern når standardkoden brukes til å lage en ny og original nett­løsning, selv om Heinemeier har gjort koden fritt tilgjengelig for hele verden.

Opphavsmannen selv nøyer seg med å kreve at opphavsretten hans ivaretas når det gjelder logoen og navnet “Rails”.